trykkje, trykke
trykkja, trykka
verb
Opphav
jamfør gammalsvensk þrykkja, tyding 3 etter tysk drucken; samanheng med trueTyding og bruk
- kue, halde nede
- framstille (publikasjon, skrift eller liknande av) bokstavar eller bilete med handpresse eller spesiell maskin;
Døme
- trykke bokstavar, bilete, bøker, aviser;
- trykte typar;
- trykke mønster på stoff
Faste uttrykk
- trykke påfølgje tett på (og skyve, til dømes i ein kø)
- trykke til segòg: gjere seg svært til vens med (nokon), skamrose (noko)
- trykke tilstøyte, slå (nokon)