Enkelt søk | Nynorskordboka

Nynorskordboka 2 oppslagsord

farge 2

farga

verb

Opphav

frå lågtysk; av farge (

Tyding og bruk

setje (ein viss) farge (1, 1) på;
gje farge
Døme
- farge garn;
- farge håret;
- plagget fargar av i vask
verke inn på;
prege (1), særmerkje
Døme
- miljøet fargar synspunkta hans

farge 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

synsintrykk av lys med forskjellig bølgjelengd og intensitet;
let, kulør (1)
Døme
- fargane raudt og blått;
- lyse og mørke fargar;
- skifte farge;
- huset er lyst på farge;
- ho hadde fått farge etter ein dag i sola
- - grunnfarge
  - hårfarge
  - raudfarge
stoff eller oppløysning med ein viss farge (1, 1);
fargestoff
- - oljefarge
  - plantefarge
  - vassfarge
type kort (1, 2) i ein kortstokk (spar, kløver, ruter eller hjarter)
Døme
- motspelaren følgjer fargen
preg (2)
Døme
- ha ein politisk farge

Faste uttrykk

dei norske fargane
fargane i det norske flagget (raudt, kvitt og blått) brukt som symbol for Noreg, særleg representert av idrettsfolk
laget forsvarer dei norske fargane
setje farge på
friske opp
dansarane sette farge på kvelden
ta farge av
bli prega av
ord og uttrykk tek farge av tid og miljø
vise farge
openberre kva ein står for eller er god for
det var viktig å få dei til å vise farge

Fann du ordet du leita etter?