vitne 2
vitna
verb
Opphav
norrønt vitna; av vitne (1Tyding og bruk
- uttale seg som vitne (1, 2)
Døme
- vitne falskt;
- vitne mot nokon;
- han vitna i ei rettssak
- vere prov på;stadfeste
Døme
- det auka medlemstalet vitnar om stor aktivitet
- i religiøst språk: gje vitnesbyrd (2)
Døme
- reise seg opp og vitne;
- ho vitnar for Gud og Kristus