Nynorskordboka
vanskjøtte
vanskjøtta
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å vanskjøttaå vanskjøtte | vanskjøttar | vanskjøtta | har vanskjøtta | vanskjøtt!vanskjøtta!vanskjøtte! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
vanskjøtta + substantiv | vanskjøtta + substantiv | den/det vanskjøtta + substantiv | vanskjøtta + substantiv | vanskjøttande |