Artikkelside

Nynorskordboka

verb

Bøyningstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å slitaå slite	slit	sleit	har slite	slit!

Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hokjønn	inkjekjønn	bunden form	fleirtal	presens partisipp
sliten + substantiv	slite + substantiv	den/det slitne + substantiv	slitne + substantiv	slitande

norrønt slíta

dra, rive, tøye noko så det går sund
Døme
- båten sleit fortøyingane;
- kua sleit seg;
- slite av, laus, over, sund
- rive (3, rykkje (1
  slite i bandet;
  vinden reiv og sleit i huset
nytte (mykje og lenge) så bruken set tydelege merke;
skjemme, tære med mykje bruk
Døme
- slite klede og sko;
- målinga på huset var sliten (av);
- slite skulebenken – òg: gå på skule;
- slite ned, ut noko – nytte så lenge det er brukeleg;
- slite på den same frakken – bruke;
- slite på nervane – ta hardt på nervane
- i perfektum partisipp:
  slitne klede
arbeide hardt, slepe (2, 3), streve
Døme
- slite seg opp den bratte bakken;
- slite og arbeide heile livet
falle einskilde regndropar eller snøfjon

slite med
plagast med (til dømes med ein skade eller sjukdom)
slite seg ut
gå tom for krefter eller miste helsa av hardt arbeid (over lang tid)