Nynorskordboka
punkt
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit punkt | punktet | punkt | punkta |
Opphav
norrønt punktr m; same opphav som punktumTyding og bruk
- lite, rundt merke
Døme
- eit punkt etter ein note
- stad utan utstrekning
Døme
- to linjer kryssar kvarandre i eit punkt
- som etterledd i
- brennpunkt
- skjeringspunkt
- tyngdepunkt
Døme
- det vestlegaste punktet i Noreg
- som etterledd i
- utsiktspunkt
- vekstpunkt
- òg i overført tyding:
- eit sårt punkt
- steg (stadium, grad) i rørsle, prosess, utvikling eller liknande
Døme
- kome til eit visst punkt
- som etterledd i
- endepunkt
- frysepunkt
- nullpunkt
- typografisk måleining
Døme
- eit punkt er 0,37549 mm eller 1/12 cicero;
- 8 punkts skrift
Faste uttrykk
- det springande punktet(av latin punctum saliens) det avgjerande;
hovudsaka - til punkt og prikkeheilt nøyaktig, hårfint, til minste detalj