Nynorskordboka
balle 2
balla
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å ballaå balle | ballar | balla | har balla | ball!balla!balle! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
balla + substantiv | balla + substantiv | den/det balla + substantiv | balla + substantiv | ballande |
Opphav
norrønt balla; av ball (1Tyding og bruk
- klemme (saman) i ein ball
Døme
- balle kleda saman
- vikle (1, sveipe (2), pakke (2, 1) noko rundt noko anna
Døme
- balle vara inn i eit papir;
- balle ullteppet godt kring seg
Døme
- dei balla det til for seg sjølve
Faste uttrykk
- balle på segvekse (1), auke, stige
- problema berre balla på seg