Nynorskordboka
høve 2
høva
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å høvaå høve | høver | høvde | har høvd | høv! |
har høvt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
høvd + substantiv | høvd + substantiv | den/det høvde + substantiv | høvde + substantiv | høvande |
høvt + substantiv |
Opphav
norrønt hǿfaTyding og bruk
Faste uttrykk
- høve segfalle seg, slumpe til;
passe seg- eg kjem viss det høver seg