Artikkelside

Nynorskordboka

flog

substantiv inkjekjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
eit flog	floget	flog	floga

Opphav

norrønt flog; samanheng med fly (

Tyding og bruk

det å flyge i lufta;
flyging (1)
Døme
- ein fugl i flog
bratt fjellside;
stup (1, 3)
fart, løp, renn;
annsemd;
flukt, rømming (1;
renning, flyging ute, sverming
Døme
- vere, kome i vilt flog;
- ta floget;
- ta, leggje til flogs;
- jage nokon på flog;
- i (same) floget – i (forbi)farten;
- få flog på noko;
- vere ute på flog
rensle, flage i kroppen (til dømes av gikt)
Døme
- ryggflog
i dikting, kunst: liv og fart, driv, lyfting;
kraft (1;
fantasi;
flukt (7)
Døme
- det er (poetisk) flog i diktet
flukt (9)
Døme
- uthuset ligg i flog med stova
brett på ski eller mei

Faste uttrykk

i eitt flog
utan stans