Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

brink

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som brekke (; beslektet med bratt

Betydning og bruk

bratt bakke;

bakkekam

Eksempel

skytterne lå i stilling framme på brinken

Fant du ordet du lette etter?