Bokmålsordboka
ånd
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en ånd | ånden | ånder | åndene |
Opphav
norrønt ǫnd ‘ånde, pust, sjel, liv’, betydning påvirket av latin spiritus, fransk esprit, tysk Geist; jamfør ånde (1Betydning og bruk
- menneske som utmerker seg intellektuelt, personlighet
Eksempel
- han tilhørte de store ånder i forrige århundre;
- være den ledende ånd i organisasjonen
- menneskesjel som noe uavhengig av kroppen, gjenferd
Eksempel
- de avdødes ånder gikk igjen
- overnaturlig, ulegemlig vesen;
Eksempel
- mane ånder;
- onde ånder;
- forsvinne som en ånd i en fillehaug – fort og lydløst;
- være ens gode ånd – ha heldig innflytelse på en
Eksempel
- få ånden over seg
- idéinnhold, grunntanke
Eksempel
- kristendommens ånd;
- lovens, kunstverkets ånd
- (livs)oppfatning
Eksempel
- det rådde en god ånd i hjemmet, i klassen;
- kampånd, lagånd;
- dette er helt i Bjørnsons ånd
Faste uttrykk
- Den hellige åndGuds eksistens som en del av treenigheten
- i ånden(se noe) for sitt indre blikk, i tankene
- oppgi åndendø
- tjenende ånderpersoner som hjelper en