Bokmålsordboka
brann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en brann | brannen | branner | brannene | 
Opphav
norrønt brandrBetydning og bruk
- det at noe brenner ukontrollert
Eksempel
- slokke en brann;
 - brannen spredte seg raskt;
 - få brannen under kontroll;
 - politiet tror brannene er påsatt
 
- som etterledd i ord som
 - bråtebrann
 - gressbrann
 - mordbrann
 - skogbrann
 
 - i overført betydning: heftig og brennende følelse;
Eksempel
- kjærlighetens brann
 
 - (sopp)sykdom på plante, særlig på korn
 
Faste uttrykk
- brott og brannsterk sjøgang;
brenninger (2- seile gjennom brott og brann
 
 - sette i brann
- sette fyr på;
tenne på- de raserte bygninger og satte biler i brann;
 - sette huset i brann
 
 - framkalle intense følelser
- en karismatisk taler som kunne sette hjerter i brann;
 - framføringen av nasjonalsangen satte mange sjeler i brann
 
 
 - stå i brann
- brenne (1, 1)
- huset stod i brann
 
 - være i krig eller opprør
- Europa stod i brann
 
 - ha kraftig rød farge som minner om ild og brann (1)
- kveldshimmelen står i brann