Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Enkelt søk |

2 treff. Ytterligere søkeforslag tilgjengelige

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

vinke

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med vanke

Betydning og bruk

  1. gjøre viftende bevegelser med hånden eller armen, som hilsen eller signal til noen (som er litt lengre vekk)
    Eksempel
    • de vinker farvel;
    • jeg vinket på en taxi;
    • vinke til noen;
    • vinke noen vekk
  2. virke dragende;
    Eksempel
    • ære og vinning vinker i det fjerne
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

vinke

vinka

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vanke

Tyding og bruk

  1. gjere viftande rørsler med handa eller armen, som helsing eller signal til nokon (som er litt lengre vekk)
    Døme
    • ho vinkar med handa;
    • dei vinka farvel;
    • eg vinka på ein taxi;
    • vinke til nokon;
    • vinke nokon vekk
  2. verke dragande;
    Døme
    • ære og vinning vinkar i det fjerne
Artikkelside

Fant du ordet du lette etter?