vinke
vinka
verb
Opphav
frå lågtysk; samanheng med vankeTyding og bruk
- gjere viftande rørsler med handa eller armen, som helsing eller signal til nokon (som er litt lengre vekk)
Døme
- ho vinkar med handa;
- dei vinka farvel;
- eg vinka på ein taxi;
- vinke til nokon;
- vinke nokon vekk
- verke dragande;
Døme
- ære og vinning vinkar i det fjerne