dissonere
verb
Opphav
fra latin dis- og sonare ‘lyde’Betydning og bruk
- klinge sammen slik at det gir dissonans (1)
Eksempel
- bassen i denne låten dissonerer med akkordene
- brukt som adjektiv
- dissonerende overtoner
- i overført betydning: klinge uharmonisk og falskt
Eksempel
- hva som dissonerer, er et skjønnsspørsmål