Enkelt søk |

2 treff. Ytterligere søkeforslag tilgjengelige

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

resignere

verb

Opphav

fra latin ‘oppheve’, egentlig ‘ta seglet av et brev’

Betydning og bruk

  1. finne seg i, gi opp, gi avkall på
    Eksempel
    • han resignerte til slutt
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • få et resignert uttrykk i ansiktet

Nynorskordboka 1 oppslagsord

resignere

resignera

verb

Opphav

frå latin ‘oppheve’, eigenleg ‘ta seglet av (eit brev)'; jamfør norrønt resignera

Tyding og bruk

finne seg i (lagnaden, omstenda);
gje opp, gje avkall på noko, slå seg til tols
Døme
  • ho resignerte til slutt

Fant du ordet du lette etter?