Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Enkelt søk
|
Begge ordbøkene
Begge ordbøkene
Begge
Begge ordbøkene
Bokmål
Bokmålsordboka
Nynorsk
Nynorskordboka
Avansert søk
2 treff
.
Ytterligere søkeforslag tilgjengelige
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
resignere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘oppheve’,
egentlig
‘ta seglet av et brev’
Betydning og bruk
finne seg i, gi opp, gi avkall på
Eksempel
han resignerte til slutt
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
Eksempel
få et resignert uttrykk i ansiktet
Artikkelside
Nynorskordboka
1
oppslagsord
resignere
resignera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘oppheve’,
eigenleg
‘ta seglet av (eit brev)'
;
jamfør
norrønt
resignera
Tyding og bruk
finne seg i (lagnaden, omstenda)
;
gje opp, gje avkall på noko, slå seg til tols
Døme
ho resignerte til slutt
Artikkelside
Fant du ordet du lette etter?
Ja
Nei