Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 1 oppslagsord

lege 2, lækjar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør gammalsvensk substantiv læki(r) og gammaldansk læke, jamfør norrønt læknir, læknari av lækna ‘lækje’; av lækje

Tyding og bruk

person med medisinsk embetseksamen som har fått offentleg løyve til å lækje sjukdomar;
dokter
Døme
- søkje lege;
- sende bod etter legen
- - fastlege
  - overlege
  - øyrelege
brukt som etterledd i samansetningar: person med liknande utdanning og arbeid som ein lege (2, 1)
- - dyrlege
  - tannlege

Faste uttrykk

lege i spesialisering
lege (2, 1) som er under opplæring for å bli spesialist (1) i eit gjeve felt;
forkorting LIS
ein lege i spesialisering er utdanna lege, men har ikkje fullført spesialisering;
ho er lege i spesialisering i nevrologi

Fann du ordet du leita etter?