Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 283 oppslagsord

re 2, reie

verb

Opphav

norrønt reiða, re (2; samme opprinnelse som rede (4

Betydning og bruk

jamfør rede (4;
gjøre klar, sette i stand
Eksempel
  • re opp en seng

re 1

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk; se do (1

Betydning og bruk

durskalaens andre tone

resignere 2

verb

Uttale

reˊsignere

Opphav

av re- og signere; jamfør engelsk re-sign

Betydning og bruk

inngå ny kontrakt med
Eksempel
  • de resignerer stjernespillere;
  • de er i gang med å resignere kontraktene

respirere

verb

Opphav

fra latin, av re- og spirare ‘puste’

Betydning og bruk

trekke pusten;
puste, ånde

resorbere

verb

Opphav

fra latin, av re- og sorbere ‘suge’

Betydning og bruk

suge opp, oppta (næring)

residiv

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av recidere, av re- og cadere ‘falle’

Betydning og bruk

tilbakefall (i sykdom, til forbrytelser)
Eksempel
  • redusere riskoen for residiv hos pasienter med voldsproblemer

reparere

verb

Opphav

fra latin, av re- og parare ‘gjøre i stand’

Betydning og bruk

  1. sette i stand;
    utbedre
    Eksempel
    • reparere bilen
  2. drikke alkohol for å døyve bakrus
    Eksempel
    • reparere med noen glass øl

reorganisere

verb

Opphav

av re- og organisere

Betydning og bruk

organisere på nytt;
Eksempel
  • de reorganiserer senteret

retardere

verb

Opphav

fra latin, av re- og tardus ‘langsom’

Betydning og bruk

minske farten eller utviklingen;
Eksempel
  • retardere bilen ved å slippe gassen

resignering 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

reˊsignering

Opphav

av resignere (2

Betydning og bruk

det å fornye en avtale
Eksempel
  • fotballaget har begynt resignering av spillere