Bokmålsordboka
resorbere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å resorbere | resorberer | resorberte | har resorbert | resorber! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| resorbert + substantiv | resorbert + substantiv | den/det resorberte + substantiv | resorberte + substantiv | resorberende |
Opphav
fra latin, av re- og sorbere ‘suge’Betydning og bruk
suge opp, oppta (næring)