Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

kvelp, kvalp

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hvelpr, jamfør svensk valp; dansk hvalp

Tyding og bruk

unge av hund eller anna dyr av hundefamilien
Døme
- få kvelpar
- - hundekvelp
  - revekvelp
  - ulvekvelp
nedsetjande: jypling, lømmel;
jamfør gutekvelp

kvelpe, kvalpe

kvelpa, kvalpa

verb

Tyding og bruk

Døme

hunden hadde kvelpa;
revetispa kvelpa i hiet