Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
2
oppslagsord
tyte
2
II
tyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjóta
,
jamfør
tute
(
2
II)
,
jamfør
tyte
(
3
III)
,
truleg lydord
;
tyding
7–8 mogleg av
I tut
Tyding og bruk
ule
(
2
II)
,
tute
(
2
II)
,
kvine
Døme
vinden tyt om nova
gråte
,
tute
(
2
II)
gnåle
,
mase
Døme
kva tyt du etter?
tyte lenge på
el.
om noko
prate
,
mumle
om fugl:
kakle
om insekt:
summe
(
1
I)
,
surre
(
2
II)
tyte
(
3
III
, 1)
, stikke (fram)
Døme
kleda tyt ut gjennom skapdøra
tyte
(
3
III
, 2)
,
sive
,
piple
Døme
sveitten, laken, kvaa tyt ut, fram
Artikkelside
tyte
3
III
tyta
verb
Vis bøying
Opphav
av
tut
(
1
I)
;
jamfør
tyte
(
2
II)
Tyding og bruk
stikke (ut, fram, særleg
på grunn av
for liten plass)
Døme
papira tyter ut av lommene
piple, sive, sige (ut, fram)
Døme
vatnet tyter (ut, fram) gjennom alle sprekkane
Artikkelside