Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 16 oppslagsord

rist 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rist

Tyding og bruk

plate laga av til dømes jern- eller trespiler;
gitter(verk)
Døme
  • leggje brøda på ei rist når dei er steikte

rist 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rist

Tyding og bruk

på menneskefot: øvre delen av fotbladet, mellom tærne og fotleddet
Døme
  • ha høg rist

rist 3

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå lågtysk, samanheng med rast (2

Tyding og bruk

kvile, ro
Døme
  • ikkje ha rist eller ro

rist 4

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av riste (3

Tyding og bruk

ristande rørsle;
Døme
  • det gjekk ein rist gjennom bilen

riste 1

rista

verb

Opphav

av rist (1

Tyding og bruk

steikje eller varme på rist (1
Døme
  • riste brød
  • brukt som adjektiv:
    • rista loff

riste 2

rista

verb

Opphav

norrønt rísta

Tyding og bruk

skjere i;
risse inn
Døme
  • riste runer

riste 3

rista

verb

Opphav

norrønt hrista

Tyding og bruk

  1. føre eller rykkje fort att og fram eller opp og ned;
    Døme
    • riste på hovudet;
    • riste teppe;
    • riste nokon vaken
  2. Døme
    • riste av kulde

Faste uttrykk

  • riste av seg
    fri seg frå (forfølgjarar)

ristlåg

adjektiv

Tyding og bruk

med låg rist (2

broiler

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk broil ‘steikje (på rist)'

Tyding og bruk

  1. stor slaktekylling som er alen opp for kjøtet
  2. i overført tyding: person som er driven hardt fram for å yte noko framifrå på eit visst felt
    Døme
    • ein politisk broiler;
    • mange turnarar er reine broilerane

pinnekjøt, pinnekjøtt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tørka og salta saueribbe (opphavleg dampkokt på ei rist av bjørkepinnar)