Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

påtalemakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. makt til å reise påtale (1, 2)
    Døme
    • den øvste påtalemakta ligg til Kongen i statsråd
  2. offentleg tenestemakt som reiser påtale (1, 2) for straffbare handlingar
    Døme
    • nekte å forklare seg for påtalemakta

privatetterforskar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som driv etterforsking utan å vere knytt til politi eller påtalemakt