Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
37 treff
Nynorskordboka
37
oppslagsord
overlegen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
, opphavleg ‘som ligg oppe på motstandaren i ein brytekamp’
Tyding og bruk
meir dugande, betre
;
i særklasse
;
suveren
(
2
II)
Døme
ho var heilt overlegen i alt
klar
(
1
I
, 7)
Døme
ein overlegen siger
brukt som adverb:
vinne overlegent
som har store tankar om seg sjølv
;
hoven, innbilsk, sjølvgod
Døme
ein overlegen fyr
Artikkelside
overlege
,
overlækjar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
legespesialist
ved sjukehus med sjølvstendig fagleg ansvar
Artikkelside
skjorte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skyrta
;
samanheng
med
skjere
(
3
III)
Tyding og bruk
klesplagg til å ha på overkroppen, som regel med stiv krage og lukking i brystet
Døme
korterma skjorte
;
ta på seg skjorta
som etterledd i ord som
bunadsskjorte
flanellskjorte
hawaiiskjorte
Faste uttrykk
ei sjel og ei skjorte
person utan eige
jobbe skjorta av seg
arbeide svært hardt
;
anstrengje seg til det ytste
koste skjorta
vere svært dyr
spele skjorta av nokon
vise seg overlegen i spel
Artikkelside
pære
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
pera
‘pæretre’
;
frå
latin
pirum
‘pære’
Tyding og bruk
frukt av
pæretre
Døme
ete ei pære
glaskolbe som liknar på ei
pære
(
1
I
, 1)
, med glødetråd eller
lysdiode
til elektrisk straum
Døme
skifte pære i lampa
som etterledd i ord som
LED-pære
lyspære
sparepære
Faste uttrykk
blaut på pæra
mentalt svekt
;
sløv
høg på pæra
overlegen, sjølvsikker
Artikkelside
nase
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫs
Tyding og bruk
lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr
;
jamfør
snute
(
2
II
, 1)
Døme
ha krum nase
;
vere tett i nasen
;
det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
som etterledd i ord som
haukenase
oppstopparnase
evne til å lukte (med nasen)
;
luktesans
Døme
hunden har ein skarp nase
i
overført tyding
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noko
;
sans
(2)
,
teft
(3)
Døme
ha nase for det som rører seg i tida
framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
Døme
nasen på eit fly
;
skipet snudde nasen mot aust
;
det var på tide å vende nasen heimover
Faste uttrykk
bein i nasen
sterk vilje og evne til å tole motstand
bite seg i nasen på
vere sikker på
få lang nase
bli narra
grine på nasen
vise misnøye
ho grein på nasen av det dårlege resultatet
;
kaffien var kald, og han grein på nasen
gå etter nasen
gå rett fram (utan å vite vegen)
gå med nasen i ein klut
ha sorg
eller
kjenne skam
vere kraftig forkjølt med rennande nase
eg har gått med nasen i ein klut heile jula
gå på nasen
dette framover
ikkje sjå lenger enn nasen rekk
vere kortsynt
med nasen i
heilt oppslukt av, intenst oppteken med
sitje med nasen i ei avis
;
han går konstant med nasen i mobilen
nasen i sky/vêret
brukt om å ha ei overlegen mine eller vere
høg på pæra
utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg
;
sprade forbi alle med nasen i vêret
;
stikke nasen høgt i sky
peike nase av
setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
pusse nasen
snyte seg
rett framfor/for nasen på nokon
like framfor nokon
ho snappa det siste kakestykket rett framfor nasen på meg
;
boka låg rett for nasen på han utan at han fann henne
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rukke på nasen
vise misnøye
som snytt ut av nasen på
oppsiktsvekkjande lik
den guten er som snytt ut av nasen på far sin
stikke nasen fram
markere seg, bli lagd merke til
;
stikke seg fram
takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
stikke nasen i
blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
ta ved nasen
narre, snyte (nokon)
Artikkelside
nakke
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hnakki
Tyding og bruk
baksida av halsen
Døme
vere stiv i nakke og rygg
;
kjærteikne nakken
som etterledd i ord som
oksenakke
øvste del av ryggen
Døme
dei gjekk med bøygd nakke og sa ingenting
;
ta skia på nakken
bakre del av noko som minner om ein
nakke
(1)
, til dømes bakre del på kniv-
eller
økseblad
bergknatt
Faste uttrykk
få nokon på nakken
få nokon etter seg
;
få med nokon å gjere
ein råkøyrar kan få politiet på nakken
ha auge i nakken
vere på vakt, vere påpasseleg
kaste med nakken
vere overlegen
knekkje nakken
ta på seg noko ein ikkje greier
ha eit mål som ein lett kan knekkje nakken på
ta beina på nakken
skunde seg
;
flykte av stad
ta seg sjølv i nakken
ta seg saman
Artikkelside
mus
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mús
, av
mýss
Tyding og bruk
gråbrun smågnagar i
musefamilien
som er mindre enn vånd og rotte
;
jamfør
husmus
,
markmus
Døme
katten fanga mus
folkeleg nemning for ytre kjønnsorgan hos kvinner
styreeining for markøren på ein dataskjerm
Faste uttrykk
fjellet fødde ei mus
(etter Esop) det vart smått resultat i høve til innsatsen
gå ned med mann og mus
(om skip) søkke med alt om bord
kattens leik med musa
oppgjer eller kamp der den eine parten er særs overlegen i styrke
fotballkampen vart kattens leik med musa, og laget vann stort
leike katt og mus
ikkje la seg fange
tjuvane leikte katt og mus med politiet
når katten er borte, dansar musene på bordet
når leiaren ikkje held oppsyn, gjer dei underordna det dei vil
stille som ei mus
svært stille
han sat stille som ei mus
;
ungane er stille som mus
Artikkelside
kneise
kneisa
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
kneikja
‘bøye bakover’ og
kneik
Tyding og bruk
om person: vere rank
om byggverk, fjell
og liknande
: nå høgt opp
;
ruve
Døme
fjella kneisar bak oss
brukt som adjektiv:
den kneisande katedralen
Faste uttrykk
kneise med nakken
vere overlegen
Artikkelside
katt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kǫttr
;
i tydinga ‘pisk’ av
engelsk
cat
(
o’ nine tails
)
Tyding og bruk
lite husdyr og kjæledyr av
kattefamilien
;
huskatt
;
jamfør
katte
(
1
I
, 1)
Døme
katten freste mot hunden
;
kattar og hundar er dei vanlegaste kjæledyra våre
;
ho klappa katten på den mjuke pelsen
;
katten vår liker seg best under omnen
som etterledd i ord som
angorakatt
fjøskatt
rasekatt
skogkatt
rovdyr av
katteslekt
;
villkatt
(1)
noko som liknar
eller
minner om ein
katt
(1)
som etterledd i ord som
apekatt
havkatt
røyskatt
pisk
(
1
I
, 1)
med (som oftast) ni lange tynne lêrreimer, brukt som straffereiskap
Døme
katt var ein vanleg straffereiskap brukt til kakstryking
stor
talje
(
2
II)
til å heise opp ankeret med
;
jamfør
katte
(
2
II
, 2)
Faste uttrykk
få katten
få avskil
;
få sparken
gje katten i
ikkje bry seg om noko eller nokon
;
gje blaffen i
hengje bjølla på katten
utsetje seg for ubehag ved å vere talsmann for ei sak andsyndes ein motpart
i mørkeret er alle kattar grå
i mørkeret er alle skilnader viska ut
ikkje gjere ein katt fortred
ikkje gjere nokon noko vondt
;
vere heilt ufarleg
kattens leik med musa
oppgjer eller kamp der den eine parten er særs overlegen i styrke
fotballkampen vart kattens leik med musa, og laget vann stort
kjøpe katten i sekken
ikkje vite kva ein får
;
bli lurt
leike katt og mus
ikkje la seg fange
tjuvane leikte katt og mus med politiet
nihala katt
pisk med ni lange tynne lêrreimer, brukt som straffereiskap
når katten er borte, dansar musene på bordet
når leiaren ikkje held oppsyn, gjer dei underordna det dei vil
sleppe katten ut av sekken
røpe ei hemmelegheit
kome med ei sensasjonell opplysing
som hund og katt
i stadig fiendskap
dei levde som hund og katt
som katten rundt den varme grauten
som ikkje vågar å gje seg i kast med noko som ein er svært oppteken av
;
som ikkje vågar å kome inn på noko
Artikkelside
karusell
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
italiensk
Tyding og bruk
på tivoli
og liknande
: dreieskive eller hjul med sitjeplassar som blir dreid snøgt rundt
Døme
køyre karusell
;
ingen skal få meg opp i ein karusell
i overført tyding: annsemd, køyr
Døme
karusell av søksmål
serie av idrettskonkurransar
Døme
skirenna utgjer ein karusell med felles premiering til dei yngste
Faste uttrykk
køyre karusell med
om fotballspelar: vere så overlegen at motspelaren ikkje får tak i ballen
dei køyrde karusell med bortelaget
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100