Nynorskordboka
teft
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein teft | teften | teftar | teftane |
hokjønn | ei teft | tefta | tefter | teftene |
Opphav
av norrønt þefr m; same opphav som tevTyding og bruk
- lukt av (spor etter) dyr eller menneske;
Døme
- hunden fekk teft av elgen
Døme
- miste tefta