Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
4
oppslagsord
kulte
kulta
verb
Vis bøying
Opphav
av
kult
(
2
II)
Tyding og bruk
fylle eller dekkje med
kult
(
2
II
, 1)
Døme
kulte med stein
kante eller velte i koll
;
støyte
,
puffe
(
1
I)
Døme
kulte nokon hovudstups
runde litt av (i enden)
Artikkelside
kule
4
IV
kula
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
kald
og
kuling
Tyding og bruk
blåse friskt, særleg om kald vind
Artikkelside
kulten
1
I
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
lumpen
;
ekkel
Døme
det var kulte gjort
;
han er ein kulten fyr
ubehageleg
;
ekkel
Døme
romma var kultne og tronge
Artikkelside
kulten
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
i tydingane ‘halvroten’ og ‘ekkel’ truleg av
kolten
;
av
kult
(
2
II)
Tyding og bruk
lubben
(1)
;
tjukkfallen
Døme
torsken er kulten
som har lett for å
kulte
(2)
Døme
båten er kulten
kolten
,
halvroten
Døme
fisken er kulten
Artikkelside