Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
10 treff
Nynorskordboka
10
oppslagsord
gåte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gáta
;
samanheng
med
gjete
(
2
II)
og
gjette
Tyding og bruk
dunkel utsegn som ein skal finne ut meininga med
Døme
løyse gåter
;
tale i gåter
;
ho var god til å gjette gåter
vanskeleg, uforståeleg, mystisk tilfelle
Døme
det er ei gåte for meg korleis det kunne hende
Artikkelside
gjette
gjetta
verb
Vis bøying
Opphav
av
eldre
dansk
gæde
;
same opphav som
norrønt
geta
og
gjete
(
2
II)
Tyding og bruk
gisse
(
2
II)
,
gjete
(
2
II
, 1)
Døme
gjette gåter
;
gjett kven det er
;
gjette seg til noko
;
gjette rett
;
gjett om eg er glad!
han gjetta på kvar dei kom frå
Artikkelside
gjete
2
II
gjeta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
geta
Tyding og bruk
gisse
(
2
II)
,
gjette
,
tippe
(
4
IV
, 1)
Døme
gjete på kva som hender
;
gjete gåter
;
gjete rett
nemne, seie, tale (om)
Døme
ho gat ikkje eit ord
;
gjet ikkje noko om dette!
gidde
(
2
II)
Døme
eg gat ikkje svare
Faste uttrykk
høyre gjete
få vite (noko) (om nokon)
;
høyre omtalt
Artikkelside
gisse
2
II
gissa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gjete
(
2
II)
Tyding og bruk
kome med ei meining ut frå sannsyn
eller
tru
eller
rein slump
;
gjette
,
tippe
(
4
IV
, 1)
Døme
gisse gåter
;
han gissa seg fram til svaret
;
kan du gisse kven det er?
Artikkelside
i
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
í
Tyding og bruk
omgjeven eller omslutta av noko eller nokon
;
innanfor eit område, ei gruppe, ein institusjon eller liknande
Døme
liggje i jorda
;
bu i eit hus
;
ha hendene i lomma
;
eit hol i veggen
;
han kom i ein stor, sid frakk
;
ute i mørkeret
;
gå i fjellet
;
i heile verda
;
dei bur i Tromsø
;
stå i framgrunnen
;
i det fjerne
;
i nord
;
det står i boka
;
byrje i første klasse
;
arbeide i ein bank
;
vondt i hovudet
blanda med
Døme
det er vatn i mjølka
med rørsle mot noko
eller
inn på eit visst avgrensa område eller liknande
Døme
slå vatn i glaset
;
klatre opp i eit tre
;
gripe tak i noko
;
dei slo han i hovudet
;
ho kviskra meg noko i øyret
;
gå i kyrkja
brukt til å knyte saman to like
substantiv
: like inntil
eller
innpå
;
like etter
Døme
dei budde vegg i vegg
;
det gjekk slag i slag heile dagen
med form
eller
utsjånad som
Døme
stå i ein boge
;
gå i ring
mot ei ytre flate
Døme
slå seg i ein stein
;
slå handa i bordet
;
klappe i hendene
brukt for å karakterisere tilstand, sinnsstemning, verksemd eller liknande
Døme
leve i fred
;
vere i gang
;
vere i sin beste alder
;
falle i søvn
;
få noko i stand
;
dele noko i tre delar
;
setje pengane i aksjar
;
slå noko i små bitar
brukt for å opplyse om middel, emne, form, måte, meining eller liknande
Døme
feste båten i eit tau
;
få Kongens fortenestemedalje i gull
;
blusen er i silke
;
få løn i kontantar
;
betale mykje i skatt
;
seie noko i spøk
;
tale i gåter
;
trekkje i langdrag
;
i beste meining
brukt om tid
Døme
i gamle dagar
;
i vår tid
;
i juli
;
i dag
;
i augeblinken
;
i slåtten
;
han var fødd i 2019
;
han budde der i mange år
;
tala varte i ein heil time
brukt i uttrykk for at noko er del av ein heilskap
Døme
eplet er delt i tre delar
;
eit skodespel i fem akter
;
han hadde ein del i garden
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
vere flink i matte
;
eg har alltid vore dårleg i idrett
;
han er stor i kjeften
;
ha rett i noko
;
gå fram i visdom og alder
brukt ved ord for fagområde, materiale, verksemd eller liknande
Døme
professor i medisin
;
arbeide i tre
brukt ved ord for noko eller nokon som ei kjensle er retta mot
Døme
han er glad i mat
;
ho er forelska i han
;
eg gjev blaffen i det
brukt som
adverb
i samband med visse verb
Døme
hengje i
;
ta i
;
setje i
;
stemme i
Faste uttrykk
i eitt og alt
på alle måtar
dei var samde i eitt og alt
i og for seg
i seg sjølv
;
eine og aleine
det er i og for seg ikkje så rart
Artikkelside
hefte
2
II
hefta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hepta
, av
hapt
‘band, hindring’
Tyding og bruk
opphalde
,
til dømes
i arbeidet
;
seinke
(1)
Døme
bli heft på heimvegen
;
ho blir lett heft med andre ting
gjere fast
;
feste
(
2
II
, 1)
saman
Døme
papira var heft saman med ein binders
vere forbunden med
;
sitje fast
Døme
malinga hefter godt på underlaget
i overført tyding: vere knytt til, hengje ved
Døme
det hefter mange gåter ved denne saka
;
store lån hefter på eigedomane
;
det hefte stor gjeld på huset
vere økonomisk ansvarleg for
Døme
sameigarane hefter solidarisk
;
ein må hefte for det ein skriv under på
Faste uttrykk
hefte seg med
leggje merke til
;
feste seg ved
;
bry seg med (noko)
han hefte seg fort med detaljar
;
ikkje heft deg med dette!
Artikkelside
gåteleik
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
leik som går ut på å gjette gåter
Artikkelside
gjetteleik
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
leik som går ut på å gjette
gåter
Artikkelside
dobbelbotn
,
dobbeltbotn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
botn av to lag (med rom imellom)
Døme
skip med
dobbelbotn
noko som kan tolkast på to måtar
Døme
i gamle gåter er det ofte ein undertone og dobbelbotn
Artikkelside
folkedikting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dikting
(4)
utan kjend forfattar som har levd i munnleg tradisjon,
til dømes
folkeviser, segner, eventyr, gåter, ordtak
Døme
folkedikting og kunstdikting
;
samle inn døme på folkedikting
Artikkelside