Avansert søk

17 treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

ekskrement

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin excernere ‘skilje ut’

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: avfallsprodukt frå fordøyingssystemet til menneske eller dyr som blir skilt ut gjennom endetarmen;
Døme
  • fjerne ekskrement etter hunden;
  • samle inn prøver frå ekskrement

skit 1, skitt 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skítr; jamfør skite (2

Tyding og bruk

  1. avføring (2) eller ekskrement frå menneske eller dyr;
    Døme
    • æsj! Eg tråkka i ein skit!
      • som etterledd i ord som
      • kuskit
  2. søle, møk;
    gjørme
    Døme
    • vask skiten av hendene;
    • bilen hadde skit langt oppover vindauga
  3. verdilaus ting;
    Døme
    • denne bilen er berre skiten;
    • huset er fullt av skit
  4. person ein ikkje likar;
    Døme
    • eksen hans er ein skit

Faste uttrykk

  • heile skiten
    alt saman
    • han gløymde heile skiten
  • ikkje verd ein skit
    ikkje vere verd noko
    • denne bilen er ikkje verd ein skit
  • kaste skit på
    omtale nokon på ein ufin måte
  • la skiten gro
    vaske sjeldan eller aldri;
    forsøme reinhaldet
  • prate skit
    snakke utan eit klart tema;
    snakke om alt og ingenting
    • vi drakk øl og prata skit hele kvelden
  • same skiten
    same dårlege ting, sak eller greie
    • republikanarar eller demokratar er same skiten;
    • dagane var alle same skiten
  • skit au
    brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig;
    pytt (2, la gå (2)
    • skit au, vaske kan vi gjere i morgon
  • skit la gå
    brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig;
    det får bli slik
    • skit la gå, vi blir på hytta ei veke til
  • skit og kanel
    dårleg og godt
    • dei kan ikkje skilje mellom skit og kanel

lort

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ekskrement frå dyr eller menneske;
  2. Døme
    • vaske lorten ut or kleda

Faste uttrykk

  • opp som ein hjort og ned som ein lort
    skrytande og sjølvsikker på førehand og feig og rådlaus når det verkeleg gjeld

drit 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt drit nøytrum, av drítr ‘skit, skam’; av drite (2

Tyding og bruk

  1. avføring (2) eller ekskrement frå menneske eller dyr;
    Døme
    • moke driten i fjøset
  2. noko som er umoralsk eller uynskt
    Døme
    • det finst så mykje drit på internett
  3. noko som er skite;
    Døme
    • støv og drit på golvet
  4. person som har gjort noko gale, og som ein ikkje liker;
    Døme
    • ho er ein drit

Faste uttrykk

  • ikkje ein drit
    ikkje i det heile teke;
    ikkje nokon ting;
    ingenting (2
    • eg ser ikkje ein drit
  • kaste drit på
    snakke fornærmande eller nedsetjande om eller til
    • kaste drit på motstandaren
  • noko drit
    noko negativt eller uynskt;
    herk (1)
    • for noko drit!
    • tap er noko drit!
    • dette vêret er noko drit!
  • slengje drit
    snakke fornærmande eller nedsetjande
    • dei sit berre og slengjer drit;
    • dei slengde drit til læraren;
    • ingen skal få slengje drit om far min!

åtselgribb

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gribb (1) som lever av åtsel (1), avfall og ekskrement;
Neophron percnopterus

åtselfluge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

samnemning for fluger som lever av råtnande animalske emne, ekskrement eller liknande

visittkort

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. lite kort med namn (og yrkestittel) og kontaktinformasjon til eigaren
    Døme
    • dele ut visittkort
  2. brukt skjemtande om ekskrement frå dyr
    Døme
    • hunden har lagt igjen visittkortet på golvet
  3. (avslørande) kjenneteikn som nokon har lagt att på ein stad, gjerne åstaden for eit brotsverk
    Døme
    • gjerningsmannen hadde lagt igjen eit visittkort

gjødsel

substantiv hokjønn

Opphav

av gjø (3 ‘gjere god’

Tyding og bruk

stoff (ekskrement eller kjemisk preparat) som blir brukt som næringstilførsel til jord og vokstrar;
jamfør møk (1) og frau (2)
Døme
  • spreie gjødsel

blautgjødsel

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gjødsel av ekskrement og urin frå husdyr (i blanding med strø og vatn)

misteltein

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mistilteinn, førsteleddet samanheng med tysk Mist ‘gjødsel’, truleg fordi planta vart rekna for ein sjukeleg utvekst eller eit ekskrement på vertsplanta; etterleddet same opphav som tein (1

Tyding og bruk

liten vintergrøn busk som snyltar på lauvtre;
Viscum album
Døme
  • mistelteinen er freda i Noreg