Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

dulle

dulla

verb

Tyding og bruk

  1. arbeide med småting;
    Døme
    • dulle med litt småarbeid
  2. vise overdriven omsorg;
    Døme
    • dulle med ungane
  3. småtrave;
    Døme
    • dulle etter
  4. lulle, dysse (2 seg inn i
    Døme
    • han dulla seg inn i komfortsona

dull 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av dulle

Tyding og bruk

overdriven omsorg;
Døme
  • bortskjemd på kos og dull;
  • for mykje dull og dall

dulte

dulta

verb

Opphav

av dulle

Tyding og bruk

  1. småtrave;
    Døme
    • fjordingen dultar etter ned vegen
  2. Døme
    • dulte til nokon
  3. i overført tyding: skubbe eller dytte nokon mot ei viss åtferd
    Døme
    • styresmaktene bruker stordata for å dulte oss

Faste uttrykk

degge

degga

verb

Opphav

av dansk dægge ‘flaske, koppe opp (til dømes lam)', opphavleg svensk ‘fø opp med flaske’; samanheng med die (2

Tyding og bruk

stelle overdrive godt;
kjæle for;
Døme
  • degge for kvarandre;
  • degge med minstemann;
  • bli degga for

dulling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å dulle
Døme
  • dullinga med barna har gått for langt

klisse

klissa

verb

Opphav

samanheng med kleime (2

Tyding og bruk

  1. kline seg fast;
    Døme
    • sveitten fekk håret til å klisse seg
  2. Døme
    • klisse til fingrane
  3. dulle med;
    Døme
    • ungen er vorten klissa for mykje med