Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 1 oppslagsord

bumerke

substantiv inkjekjønn

Opphav

av bu (2 og merke (1

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: eigarmerke på hus og innbu (som òg skulle verne mot trollskap)
    Døme
    • bumerke i gavlveggen
  2. i overført tyding: særpreg, kjenneteikn
    Døme
    • bassisten har sett sitt bumerke på albumet