Nynorskordboka
bumerke
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit bumerke | bumerket | bumerke | bumerka |
Opphav
av bu (2 og merke (1Tyding og bruk
- om eldre forhold: eigarmerke på hus og innbu (som òg skulle verne mot trollskap)
Døme
- bumerke i gavlveggen
- i overført tyding: særpreg, kjenneteikn
Døme
- bassisten har sett sitt bumerke på albumet