Avansert søk

12 treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

bruksrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett (2, 1) til (heilt eller delvis) å bruke eller rå over noko ein ikkje eig sjølv;
til skilnad frå eigedomsrett

leige 2

leiga

verb

Opphav

norrønt leiga, jamfør leige (1; samanheng med lån (2

Tyding og bruk

  1. få bruksrett til noko mot betaling
    Døme
    • leige eit hus;
    • leige bil;
    • leige jord
  2. gje bruksrett til noko mot betaling
    Døme
    • leige ut ein hybel;
    • leige bort slåtten
  3. ta nokon i teneste mot betaling
    Døme
    • leige arbeidshjelp

Faste uttrykk

  • leige seg inn
    bu mot betaling hos nokon

åverke 2, åvirke 2

åverka, åvirka

verb

Opphav

av åverke (1

Tyding og bruk

hogge og stelle til tømmer i skogen;
Døme
  • dei med bruksrett i allmenningen fekk åverke til eige bruk

brukshavar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har bruksrett til noko

len

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lén, frå lågtysk; same opphav som lån (2

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: (bruksrett til) landområde, gods eller liknande som ein lensherre overlét ein vasall;
    jamfør lensstell
  2. embetsdistrikt i Danmark-Noreg frå 1300-talet til 1662, avløyst av amt
  3. i Finland og Sverige: administrasjonsområde (län) som svarer til fylke

allmenning, ålmenning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt almenning(r)

Tyding og bruk

  1. skog, beite eller fjellvidder som stat, kommune eller private eig, men der dei einskilde gardane har bruksrett
    Døme
    • hogst, slått, beite i allmenningen må vere avtala
  2. brei gate, plass i ein by

lease

leasa

verb

Uttale

lise

Opphav

frå engelsk ‘leige ut’

Tyding og bruk

leie for lengre tid;
kjøpe og selje bruksrett til til dømes bygningar og produksjonsutstyr
Døme
  • kommunen leasar datamaskinane

hevd 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hefð ‘det å ha eller eige’; av ha (2

Tyding og bruk

  1. uskriven, men godkjend eigedomsrett, bruksrett eller liknande på grunnlag av langvarig bruk
    Døme
    • krevje hevd;
    • ha hevd på garden;
    • dei har fått hevd på å bruke vegen
  2. det å bli godteken etter å ha vore brukt i lang tid
    Døme
    • ordet har fått hevd i språket

forpaktingsavtale

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

avtale, kontrakt mellom jordeigar og forpaktar om bruksrett på jord;
Døme
  • ein skriftleg forpaktingsavtale

eigedomsrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett (2, 5) til å rå over noko;
jamfør bruksrett
Døme
  • eigedomsretten til elva