Avansert søk

163 treff

Nynorskordboka 163 oppslagsord

bør 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt byrðr, samanheng med bere (3; jamfør byrd (1

Tyding og bruk

  1. noko som ein ber;
    så mykje som ein greier å bere på éin gong;
    Døme
    • bere ei tung bør;
    • ei bør med ved
  2. i overført tyding: noko som tyngjer;
    Døme
    • ei tung bør fall av henne då prøveresultata kom

Faste uttrykk

  • leggje bører på
    gjere det tyngre for nokon;
    leggje harde skattar og avgifter på folk
  • lette børa for
    gjere det lettare for nokon
  • vere til bør for
    skaffe nokon annan bry eller utgifter

bør 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå dansk, norrønt ‘bæring, fødsel’; samanheng med bere (3

Tyding og bruk

livmor hos pattedyr

bør 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt byrr; samanheng med bere (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vente på bør
  2. i overført tyding: framdrift;
    Døme
    • bedrifta har god bør for tida

burde

burda

verb

Opphav

norrønt byrja, preteritum burði ‘tilkome’; same opphav som byrje

Tyding og bruk

  1. (etter det som er rett, rimeleg, ynskjeleg) måtte, skulle;
    ha rett eller plikt til å
    Døme
    • du bør gå ut og hjelpe til;
    • vi bør drikke tran;
    • dei burde ha gjort ein betre jobb
  2. brukt om noko vi skulle vente var tilfelle
    Døme
    • issoleia burde finnast i Jotunheimen

Faste uttrykk

  • som seg hør og bør
    som det sømer seg;
    som er rett og rimeleg

ferd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ferð; samanheng med fare (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • byferd;
    • granskingsferd;
    • måneferd;
    • gjere ei ferd;
    • lykke på ferda!
  2. Døme
    • gje seg, ta i ferd medbyrje med;
    • reven har vore på ferd(e)har vore ute, har fare (og gjort gale);
    • kva er på ferde?kva står på?, kva har hendt?, kva gjeld det?
    • det er fare (el. noko gale) på ferd(e);
    • det er mykje på ferd(e) (til stell)noko uvanleg (stort, lite, fælt e l)
  3. Døme
    • hans milde ferd;
    • vere høvisk i all si ferd;
    • kva er dette for ferd(er)!
    • fare med fante-, galne-, gape-, røvar-, toske-, tull-ferd(er)
  4. (dyre)spor
    Døme
    • ferder etter bjørn
  5. Døme
    • brudeferd;
    • gravølsferd
  6. Døme
    • ei ferd med vatn

Faste uttrykk

  • fare siste ferda
    bli ført til grava
  • vere i ferd med
    vere i gang med, drive med, skulle til (å gjere)
    • arbeidsmarknaden er i ferd med å bli for stram;
    • departementet er i ferd med å utarbeide reglar;
    • tida er i ferd med å endre seg

feie

feia

verb

Opphav

av lågtysk vegen, norrønt fægja ‘gjere rein’; samanheng med fager

Tyding og bruk

  1. sope, reingjere med kost eller liknande
    Døme
    • feie pipa
  2. Døme
    • feie andre til side
  3. Døme
    • feie forbi

Faste uttrykk

  • feie av
    avvise (litt bryskt)
  • feie for eiga dør
    ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre
    • ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg;
    • fei for di eiga dør!
  • feie noko under teppet
    skyve problem eller liknande unna
  • nye kostar feiar best
    nye folk er ivrige og flinke i arbeidet

talemålsnormering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å slå fast reglar for korleis eit talemål bør vere

talemålsnormal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

normal (1, 2) for korleis eit talemål bør vere

styggen

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stygg skapning
    Døme
    • han vart peika ut som den store styggen
  2. Døme
    • han køyrde som om han hadde styggen sjølv i hælane

Faste uttrykk

sjølvskriven

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein har skrive sjølv
    Døme
    • dei las sjølvskrivne dikt
  2. som utan tvil er best kvalifisert eller peikar seg naturleg ut til noko
    Døme
    • han bør vere sjølvskriven til stillinga
  3. Døme
    • ho var det sjølvskrivne midtpunktet