Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
8
oppslagsord
kammerduo
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
duo
(2)
som spelar
kammermusikk
Artikkelside
duett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
italiensk
due
;
av
latin
duo
‘to’
Tyding og bruk
komposisjon for to
stemmer
(
1
I)
eller
instrument
Døme
publikum får høyre fleire kjende duettar
song komponert eller sunge av to
Døme
syngje duett
Artikkelside
duopol
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
duo
‘to'
,
etter mønster av
monopol
Tyding og bruk
marknadssituasjon med to dominerande produsentar eller seljarar
;
jamfør
monopol
(1)
og
oligopol
Døme
marknaden er dominert av eit duopol
Artikkelside
duatlon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
duo
‘to’ og
gresk
athlon
‘kappestrid’
Tyding og bruk
konkurranseform med to øvingar som blir gjennomførte utan pause mellom
;
jamfør
triatlon
(1)
Døme
15 km duatlon for kvinner
Artikkelside
duo
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
;
frå
latin
‘to’
Tyding og bruk
musikkstykke komponert for eller utført av to musikarar
;
duett
Døme
han spelar duo med ein trommeslagar
gruppe av to songarar eller musikarar
Døme
publikum elskar denne duoen
som etterledd i ord som
kammerduo
to personar som opererer saman
;
par
(
1
I)
Døme
duoen i midtforsvaret
Artikkelside
dubiøs
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
dubiosus, dubius
‘tvilande’
;
samanheng med
duo
Tyding og bruk
tvilsam
(3)
,
mistenkjeleg
Døme
vere i ei dubiøs gråsone
Artikkelside
dualis
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
duaˋlis
;
duaˊlis
Opphav
av
latin
duo
‘to’
Tyding og bruk
i somme språk: grammatisk form som viser at det er tale om to
;
total
(
2
II
, 2)
Døme
norrønt har dualis
Artikkelside
dobbel
,
dobbelt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
,
frå
fransk
,
opphavleg av
latin
duplus
‘tofalda, dobbelt så stor’
;
av
duo
‘to’
Tyding og bruk
samansett av to like
eller
liknande delar
Døme
doble vindauge
;
koffert med
dobbel
botn
brukt som
adverb
brette arket dobbelt
som kan tolkast på to måtar
Døme
eit ord med dobbel tyding
to gonger så mykje
Døme
dobbel
pris
;
ha
dobbel
glede av noko
brukt som adverb
dobbelt så stor
;
vere dobbelt tragisk
brukt som substantiv
auke talet til det doble
brukt som etterledd i samansetningar der førsteleddet viser kor mange gonger noko er auka
i ord som
fleirdobbel
tredobbel
Faste uttrykk
dobbel bestemming
substantivfrase med både
determinativ
(
1
I)
(bestemmarord) og substantiv i bunden form
‘dette landet’ har
dobbel
bestemming
dobbel bokføring
bokføring som går ut på å føre kvar post på to stader, både på debet- og kreditsida
i overført tyding: det å oppgje usanne rekneskapstal eller halde noko skjult
dobbel bunden form
dobbel bestemming
dobbel konsonant
to like konsonantar skrivne etter kvarandre
;
dobbelkonsonant
dobbel statsborgarskap
statsborgarskap
som gjev rettar og plikter i to land eller statar
dobbelt bokhald
bokføring som går ut på at kvar post blir ført to stader, både på debet- og kreditsida
i overført tyding: det å oppgje usanne regnskapstal eller halde noko skjult
dobbelt opp
to gonger ei gjeven mengd
dei har dobbelt opp av alt
dobbelt tonelag
tonem
2
‘bonde’ har dobbelt tonelag
i dobbel forstand
med to tydingar
korpset må i dobbel forstand vere med på notane
kome under dobbel eld
bli påteken, overfallen frå to kantar
sjå dobbelt
ha to synsbilete av same omgjevnader
Artikkelside