Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

prestere

prestera

verb

Opphav

frå latin opphavleg ‘stå framfor’; jamfør prestasjon

Tyding og bruk

yte, greie, oppnå
Døme
- prestere på eit høgt nivå;
- ho presterte ny rekord
brukt ironisk: greie noko som ikkje er til å skryte av
Døme
- domaren presterte å påstå at ballen aldri var inne

yteevne

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

evne til å prestere noko

Døme

kroppsleg yteevne;
yteevna til anlegget;
økonomisk yteevne

prestasjonspress

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stor forventing om å prestere noko

eksamensangst

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

angst for å prestere dårleg på eksamen

prestasjonsevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å prestere noko eller nå gode resultat;