Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 151 oppslagsord

inkunabel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin incunabula ‘vogge, opphav’

Tyding og bruk

trykk eller bok frå tida etter at boktrykkerkunsten vart oppfunnen (fram til om lag 1500);
Artikkelside

inn 2

adverb

Opphav

norrønt inn

Tyding og bruk

  1. brukt for å uttrykkje rørsle til det indre av noko
    Døme
    • kom inn!
    • puste inn;
    • fare inn til byen;
    • skipet dreiv inn mot kysten;
    • sende inn eit bidrag til konkurransen
  2. brukt for å uttrykkje at noko blir heilt omslutta, dekt eller liknande
    Døme
    • pakke inn pakka;
    • gjerde inn eigedomen
  3. brukt for å uttrykkje at noko kjem med i ei avis, bok eller liknande
    Døme
    • redaktøren tok inn artikkelen
  4. brukt for å uttrykkje at noko får eit mindre romfang
    Døme
    • koke inn;
    • tørke inn
  5. brukt for å uttrykkje at nokon kjem med i ein viss krins, ei gruppe eller liknande
    Døme
    • melde seg inn i laget;
    • gå inn som eigar i selskapet
  6. brukt for å uttrykkje at nokon får tak i noko
    Døme
    • krevje inn pengar;
    • hale inn ein fisk
  7. brukt for å uttrykkje ei innleiing eller byrjing
    Døme
    • ringje inn helga;
    • august gjekk inn med regn
  8. brukt for å uttrykkje at noko blir gjennomtrengt eller dekt med noko
    Døme
    • smøre inn kroppen med solkrem
  9. brukt for å uttrykkje at noko eller nokon oppnår ein viss tilstand, dugleik eller liknande
    Døme
    • køyre inn ein hest;
    • øve inn ei rolle;
    • kome inn i arbeidet
  10. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • eit stykke inn på 1950-talet;
    • til langt inn i tjueåra
  11. brukt som preposisjon: innover;
    innanfor
    Døme
    • båten kom inn fjorden;
    • kome inn døra

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge;
    støtt
  • gå inn på
    • ta (nærare) for seg
      • dette problemet skal eg ikkje gå inn på no
    • samtykkje i
      • gå inn på ei avtale
  • gå ut og inn hos
    vere stadig gjest hos (nokon)
  • inn i
    med retning innover
    • dei gjekk inn i huset;
    • fleire bilar køyrde inn i kvarandre;
    • spikaren gjekk inn i foten
  • inn på
    i retning mot;
    jamfør innpå (3)
    • dei trengde seg inn på hennar einemerke
  • inn til
    tett på;
    jamfør inntil (2, 1)
    • han pressa ho inn til seg
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • setje inn
    • plassere under tak
      • setje inn sykkelen
    • fengsle
      • han vart sett inn for fyll og bråk
    • plassere, montere
      • han skal setje inn videokamera i butikken;
      • nye vindauge vart sette inn
    • plassere på konto
      • setje inn pengar i banken
    • la kome på trykk
      • setje inn ein annonse i avisa
    • gni, få til å blande seg
      • setje inn lêret med feitt
    • ta til med stor kraft eller intensitet
      • uvêret set inn
    • bidra med;
      gjere ein ekstra innsats
      • setje inn alle krefter;
      • ikkje ha maktmiddel å setje inn
    • lage mål
      • setje inn ei skåring
  • setje seg inn i noko
    orientere seg om noko
    • han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
  • sirkle inn
    • setje ein sirkel rundt
    • fange, avsløre
      • tre personar vart sirkla inn av politiet
    • avgrense, skildre
      • prøve å sirkle inn eit miljø
  • slå inn opne dører
    kjempe for noko det alt er semje om
    • partiet slår inn opne dører med dette framlegget
  • slå inn på
    begynne med
    • slå inn på ein politisk karriere
  • sovne inn
    • falle i søvn
    • døy
  • ta noko inn over seg
    ta på alvor;
    ta noko tungt
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside

artesisk brønn

Tyding og bruk

bora brønn der vatnet blir drive opp av sitt eige trykk;
Sjå: artesisk
Artikkelside

puffa ris

Tyding og bruk

riskorn kokte under trykk slik at dei har svolle ut og vorte sprø og lette;
Sjå: ris
Artikkelside

ein trykk seksten

Tyding og bruk

ein kraftig trykk;
Sjå: seksten
Artikkelside

gni, gnide

gnida

verb

Opphav

norrønt gniða

Tyding og bruk

stryke att og fram på noko med eit visst trykk;
gnu, polere, massere
Døme
  • gni huda inn med krem;
  • gni glaset reint;
  • gni bort flekken

Faste uttrykk

  • gni det inn
    stadig ta opp att noko som er leitt for mottakaren
    • må du verkeleg gni det inn?
  • gni seg i auga
    ikkje tru det ein ser
  • gni seg i hendene
    vere godt nøgd, særleg på grunn av stor vinning
Artikkelside

emfatisk

adjektiv

Tyding og bruk

med framheving av ei staving, eit ord eller eit setningsledd;
med ettertrykk
Døme
  • emfatisk trykk;
  • emfatisk ordstilling;
  • ordet står emfatisk i setninga
Artikkelside

gradient

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, frå latin gradiens ‘gåande’; av grad (1

Tyding og bruk

mål for endringa til ein fysisk storleik i rom eller tid;
til dømes graden av halling på veg eller endring i trykk eller temperatur
Artikkelside

-grafi 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som -grafi (1

Tyding og bruk

suffiks brukt til å lage ord om skriftbilete, teikning eller trykk;
Artikkelside

kjenslesans

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

evne til å fange inn og registrere inntrykk som berøring, temperatur og trykk
Artikkelside
Side 8 av 16