Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 16892 oppslagsord

ruklete

adjektiv

Tyding og bruk

rukkete, skrukkete;
ujamn, ruglete
Døme
  • eit ruklete tre;
  • ein ruklete veg

ruin

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av ruere ‘falle i grus’

Tyding og bruk

  1. (rest av) nedfalle byggverk
    Døme
    • ruinane av ei steinkyrkje;
    • overlevande som vart funne i ruinane av bygget
  2. Døme
    • økonomisk ruin

Faste uttrykk

  • i ruinar
    i ein tilstand av øydelegging;
    i grus
    • byen låg i ruinar etter krigen;
    • landsbyane vart lagde i ruinar i jordskjelvet;
    • livsverket ligg i ruinar

ruglete 2

adjektiv

Opphav

av rugle (2

Tyding og bruk

  1. ustø, vaklande
    Døme
    • ein ruglete stol
  2. ustabil, omskifteleg
    Døme
    • ein ruglete aksjemarknad

rugg

substantiv hankjønn

Opphav

truleg samanheng med rugge og ruge (1

Tyding og bruk

stort, kraftig menneske eller dyr
Døme
  • ein svær rugg av ein okse

ruffe

ruffa

verb

Opphav

lågtysk ruffen ‘støyte’

Tyding og bruk

gjere frå seg eit arbeid i ein fart;
drive på med kraft

Faste uttrykk

  • ruffe seg
    skunde seg

rudkall

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt ruð ‘rydning’

Tyding og bruk

første rydningsmann på ein gard;
haugbonde (1) (i segner)

rudimentær

adjektiv

Tyding og bruk

  1. mangelfull, ufullstendig
    Døme
    • rudimentære kunnskapar
  2. som er ein rest frå fortida;
    ufullstendig utvikla
    Døme
    • rudimentære organ

rubinraud

adjektiv

Tyding og bruk

raud som ein rubin
Døme
  • rubinraud vin

ruhåra

adjektiv

Opphav

av ru (2

Tyding og bruk

med strid hårvekst
Døme
  • ein ruhåra terrier;
  • ei plante med ruhåra blad

forstoppa

adjektiv

Tyding og bruk

som har tetta seg til;
Døme
  • magen er heilt forstoppa;
  • ein forstoppa motorveg