Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 167 oppslagsord

kjettar

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk ketter; av gresk katharos ‘rein’, utnamn på tilhengjar av manikeisk sekt i mellomalderen

Tyding og bruk

  1. person med meiningar som er i strid med dei som kyrkja lærer;
  2. person med avvikande meiningar som blir sterkt fordømde

bere kappa på begge akslene

Tyding og bruk

prøve å vere ven med begge partar i ein strid;
tene to herrar;
Sjå: kappe

kivsmål

substantiv inkjekjønn

kiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kífan ‘kiving’; av kive

Tyding og bruk

det å kivast;
hissig (ord)strid;
Døme
  • kiv og strid

jotun

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jǫtunn; samanheng med ete (2 , opphavleg ‘etar’

Tyding og bruk

i norrøn mytologi: uhorveleg stort og sterkt vette som ligg i strid med gudar og menneske;

væpne

væpna

verb

Opphav

norrønt væpna; av våpen

Tyding og bruk

bu, ruste ut med våpen
Døme
  • vere væpna med pil og boge;
  • væpne seg til strid

Faste uttrykk

  • væpna konflikt
    våpenstrid, krig
  • væpna nøytralitet
    nøytralitet som byggjer på våpenmakt
  • væpna til tennene
    om riddar, krigar: i fullt kamputstyr;
    i overført tyding: svært godt utstyrt eller (føre)budd

investiturstrid

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form: strid mellom kyrkje og kongemakt i mellomalderen om retten til å tilsetje biskopar

ikkje-stridande

adjektiv

Tyding og bruk

om soldat: som ikkje deltek aktivt i strid, men yter hjelpetenester som til dømes sanitet

ha noko uoppgjort med

Tyding og bruk

ha pengar, teneste uteståande; vere i strid med;
Sjå: uoppgjord

falle for fiendehand

Tyding og bruk

bli drepen av fienden i strid;