Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 167 oppslagsord

journal

substantiv hankjønn

Uttale

sjornaˊl

Opphav

frå fransk ‘dagbok, avis’, av mellomalderlatin jornale, diurnale; av latin diurnalis ‘dagleg’

Tyding og bruk

  1. dokument der ein noterer (daglege) opplysningar om noko
    Døme
    • føre journal over inn- og utgåande post
  2. protokoll som helsevesenet fører over kontakt med ein einskildperson
    Døme
    • elektronisk journal;
    • få innsyn i eigen journal

jo 2

adverb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

brukt trykklett: da (vel), no, nok, må vite, som kjent;
jamfør dess (3
Døme
  • dette er jo lett;
  • klart han veit det, han er jo fagmann

Faste uttrykk

  • jo før, jo heller
    så snart som mogleg
  • jo … dess …
    • brukt ved samanstilling av to komparativar
      • jo før, dess betre
    • brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
      • jo fleire som har jobb utanfor eigen kommune, dess fleire nyttar bil
  • jo … desto …
    brukt ved samanstilling av to komparativar
    • jo meir, desto betre;
    • jo meir eg lærer, desto meir ynskjer eg å lære
  • jo … jo …
    • brukt ved samanstilling av to komparativar
      • jo fleire, jo betre
    • brukt som subjunksjon ved samanstilling av to kompartivar
      • jo meir ein veit, jo meir er det ein innser at ein ikkje veit

dess 3, di

adverb

Opphav

av dess (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho sa lite, men tenkte dess meir

Faste uttrykk

  • dess … dess …
    • brukt ved samanstilling av to komparativar
      • dess galnare, dess betre
    • brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
      • dess lenger dei gjekk, dess varmare vart det
  • jo … dess …
    • brukt ved samanstilling av to komparativar
      • jo før, dess betre
    • brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
      • jo fleire som har jobb utanfor eigen kommune, dess fleire nyttar bil

jordrotasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det at jorda roterer kring sin eigen akse;
jamfør rotasjon

inngang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt inngangr

Tyding og bruk

  1. det å gå inn (i eller til noko)
    Døme
    • inngangen går føre seg gjennom porten på langsida
  2. opning, ofte med port, dør eller liknande, der ein går inn
    Døme
    • det var vakt ved alle inngangar;
    • hybel med eigen inngang
  3. Døme
    • ved inngangen til det nye året
  4. stad der noko byrjar
    Døme
    • ved inngangen til siste sving låg løparane likt
  5. det å kome inn i eit miljø, ein krins eller liknande og bli anerkjend;
    Døme
    • der fekk han lettare inngang hos folket
  6. punkt der noko blir innteke eller tilkopla
    Døme
    • ein respiratorslange med inngang for inhalator

inngangsbillett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. billett for å kome inn på eit arrangement
  2. i overført tyding: noko som gjev tilgjenge til noko
    Døme
    • det blir stadig verre for dei unge å klare inngangsbilletten til eigen bustad

ikjøting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gje noko abstrakt eller immaterielt kroppsleg form;
jamfør kjøt (5)
Døme
  • han var som ei ikjøting av deira eigen lengsel

appropriere

appropriera

verb

Uttale

aproprireˊre

Opphav

av latin ad ‘til’ og proprius ‘eigen, personleg’

Tyding og bruk

eigne til seg, gjere til sitt eige;
særleg i kunsthistorie: bruke element frå verk av andre
Døme
  • måleriet vart appropriert av ein annan kunstnar

gløyme seg sjølv

Tyding og bruk

gjere noko utan å tenkje på eigen fordel;
vere usjølvisk;
Sjå: gløyme

føre opp

Tyding og bruk

Sjå: føre
  1. byggje (ei bygning)
    Døme
    • planen er å føre opp fleire store leilegheitskompleks i området
  2. skrive ned på liste eller liknande
    Døme
    • alternativa skal førast opp i prioritert rekkjefølgje;
    • prosjektet blir ført opp som ein eigen post i budsjettet