Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 151 oppslagsord

journal

substantiv hankjønn

Uttale

sjornaˊl

Opphav

frå fransk ‘dagbok, avis’, av mellomalderlatin jornale, diurnale; av latin diurnalis ‘dagleg’

Tyding og bruk

  1. dokument der ein noterer (daglege) opplysningar om noko
    Døme
    • føre journal over inn- og utgåande post
  2. protokoll som helsevesenet fører over kontakt med ein einskildperson
    Døme
    • elektronisk journal;
    • få innsyn i eigen journal
Artikkelside

elektronisk brev

Tyding og bruk

einskilt dokument eller brev av elektronisk post;
jamfør e-brev;
Artikkelside

elektronisk signatur

Tyding og bruk

signering av dokument gjennom elektroniske system som internett;
jamfør e-signatur;
Døme
  • juridisk bindande avtalar med elektronisk signatur
Artikkelside

elektronisk post

Tyding og bruk

system for utveksling av elektroniske dokument, brev og meldingar;
jamfør e-post;
Artikkelside

e-post

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

system for å utveksle elektroniske dokument, brev og meldingar over internett eller eit lokalt nettverk;
einskildbrev sendt elektronisk;
kortform av elektronisk post
Døme
  • sende e-post;
  • opne e-posten;
  • slette e-posten;
  • sende meldinga på e-post;
  • i dag fekk eg 20 e-postar
Artikkelside

internett, Internett

substantiv inkjekjønn

Opphav

av engelsk Internet

Tyding og bruk

  1. internasjonalt datanett
    Døme
    • du finn informasjon om dette på internett;
    • e-post er ei teneste på internettet
  2. teneste som gjev tilgjenge til elektronisk lagra dokument
    Døme
    • ha fri tilgjenge til internett;
    • internett var nede hos oss i går
Artikkelside

internettside, Internett-side

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

elektronisk dokument som er tilgjengeleg på internett
Døme
  • internettsida til kommunen
Artikkelside

ferde ut

Tyding og bruk

setje opp, arbeide ut (brev, dokument, skriv, lov);
Sjå: ferde
Artikkelside

heimel 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heimild, av heimr ‘heim’, jamfør heimill adjektiv ‘som ein har rett til å ha’; av heim (1

Tyding og bruk

  1. (dokument som gjev) full rett til noko eller lovleg eige av noko
    Døme
    • ha heimel på noko
  2. rettsgrunnlag, løyve (1, 2)
    Døme
    • vedtaket har heimel i § 9;
    • lova gjev heimel for dette
  3. kjelde for opplysning;
    prov for påstand
    Døme
    • eit gammalt diplom var den viktigaste heimelen hans
Artikkelside

gradere

gradera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin; av grad (1

Tyding og bruk

  1. dele inn i grader (1, nivå eller steg;
    Døme
    • gradere prestasjonane
  2. tillempe (i storleik)
    Døme
    • gradere stønaden etter behovet
  3. stemple hemmeleg
    Døme
    • dei graderte alle opplysningar og dokument
  4. stige i grad i kampsport gjennom ein test av kva ein kan
    Døme
    • alle i karateklubben skal prøve å gradere seg før jul

Faste uttrykk

  • gradert lønstillegg
    tillegg i løn som aukar i takt med løna
Artikkelside
Side 7 av 16