Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
313
oppslagsord
omfram
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
um fram
‘fram, framom, meir’
Tyding og bruk
betre enn andre
;
framifrå, utifrå
Døme
ein omfram kar
Artikkelside
nyttårsforsett
,
nyårsforsett
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
forsett
(
1
I
, 1)
eller plan for året som kjem, ofte om eit sunnare eller betre liv
Døme
ha gode
nyttårsforsett
;
å byrje å trene er det vanlegaste nyttårsforsettet
Artikkelside
opprykksrett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i jus: rett ein dårlegare prioritert panthavar har til å rykkje opp når ein betre prioritet blir ledig ved betaling
Artikkelside
stelar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
stele
(
2
II)
Tyding og bruk
tjuv
(1)
Faste uttrykk
helaren er ikkje betre enn stelaren
det å hele er like ille som å stele
Artikkelside
helar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
hele
(
3
III)
Tyding og bruk
person som gjer seg skuldig i
heleri
Døme
dei kjøpte varene av ein helar
Faste uttrykk
helaren er ikkje betre enn stelaren
det å hele er like ille som å stele
Artikkelside
nei
2
II
interjeksjon
Opphav
norrønt
nei
Tyding og bruk
brukt som uttrykk for at ein nektar, avslår, avviser
eller
protesterer mot noko
Døme
nei takk!
nei, det er ikkje sant
;
nei, det vil eg ikkje
;
kjem du? – Nei, det gjer eg ikkje
brukt som innleiing til ei vending når ein snakkar,
eller
som motseiing av noko føregåande
Døme
nei, da var det betre før i tida
;
nei, no får det vere nok!
brukt i uttrykk for resignasjon
Døme
nei nei, da får vi berre gje opp
brukt i påminning
Døme
nei, no er det på tide å dra
brukt sist i setninga for å ta opp att ei nekting
Døme
dette går ikkje rette vegen, nei
brukt i utrop og kjensleutbrot
Døme
nei så menn om eg vil!
nei, kor fin ho er!
nei og nei, det var da trist!
Artikkelside
marknadsregulering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tiltak som går ut på å få betre samsvar mellom tilbod og etterspurnad
Artikkelside
lette
3
III
letta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
létta
;
jamfør
lett
Tyding og bruk
gjere lettare
;
gjere mindre vanskeleg
Døme
lette ei bør
;
maskinen vil lette arbeidet ein god del
;
lette tilgjenget til høgare utdanning
frigjere (frå plager og uro)
;
gjere mindre trykkjande, lindre, mildne
Døme
lette trykket i behaldaren
;
eg skulle gjerne letta sorga for deg
;
eg kjende meg veldig letta etter at eksamenen var over
rane
(
2
II)
Døme
bli letta for pengar
lyfte litt
;
heve (seg)
Døme
lette på skapet for å kike under
;
lette på loket
;
flyet letta frå rullebana
;
vi får snart lette på oss og kome oss heim
letne
(2)
,
klarne
(1)
Døme
skodda letta
;
det lettar opp
Faste uttrykk
lette anker
dra inn anker
lette hjartet
fortelje noko som har tyngt ein, slik at ein får det betre
eg treng å få letta hjartet mitt
lette samvitet
vedgå noko som har gjeve ein dårleg samvit, slik at ein får det betre
puste letta ut
kunne slappe av etter at noko vanskeleg eller ubehageleg er overstått eller avverja
Artikkelside
lette samvitet
Tyding og bruk
vedgå noko som har gjeve ein dårleg samvit, slik at ein får det betre
;
Sjå:
lette
Artikkelside
det store lerretet
Tyding og bruk
kino
;
Sjå:
lerret
Døme
filmen eignar seg betre på det store lerretet enn på tv
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 32
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100