Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
112
oppslagsord
gampe
2
II
gampa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
springe tungt
Døme
gampe av garde
Artikkelside
galoppere
galoppera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
truleg av
germansk
‘laupe vel’
Tyding og bruk
springe i
galopp
(1)
Døme
hesten galopperer
ri i galopp
røre seg raskt
;
fare av garde
Døme
ungane kom galopperande
;
med eit hjarte som galopperer
i
overført tyding
: utvikle seg fort
Døme
prisane galopperer
brukt som adjektiv
galopperande prisar
;
galopperande inflasjon
Artikkelside
auge
1
I
,
auga
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
auga
Tyding og bruk
sanseorgan
for syn, særleg brukt om den fremre, synlege delen
Døme
to øyre og to auge
;
ha vondt i auga
;
opne auga
;
halde seg for auga
;
ha blå eller brune auge
;
ha tårer i auga
synsevne,
synssans
Døme
ha gode, dårlege auge
uttrykk i auga
;
augelag
Døme
ha kvasse auge
;
eit lurt glimt i auga
;
ei gammal dame med milde auge
blikk
Døme
så langt auget rekk
;
ikkje få auga frå
;
auga deira møttest
oppfatning, synsmåte
Døme
vere viktig i eigne auge
;
sjå saka med norske auge
;
ho er ein helt i mine auge
;
sjå ei sak med nye auge
merke eller flekk som liknar eit
auge
(
1
I
, 1)
;
jamfør
smørauge
Døme
auga på ei potet
;
terningen viste seks auge
opning
(2)
, hol;
jamfør
nålauge
Døme
auget på ei nål
;
auget i orkanen
Faste uttrykk
auge for auge, tann for tann
(etter 2. Mos 21,24) hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
blått auge
blåmerke
(av bløding under huda) rundt auga
det vonde auget
blikk som seiest ha kraft til å skade menneske
eller
dyr
bli råka av det vonde auget
falle i auga
vere påfallande
få auga opp for
bli medviten om
få auge på
oppdage, sjå
gjere store auge
sperre auga opp av undring
ha auga med seg
følgje nøye med
;
vere
årvak
ha auge for
ha sans for
;
ha merksemda retta mot
ha eit godt auge til
ha positive kjensler for
;
like (nokon) svært godt
ha noko for auge
ha planar om
;
ha som formål
;
vere medviten om
berre ha eitt mål for auge
;
ha bumiljøet for auge
halde auge med
passe på
;
følgje med på
;
sjå etter
halde auge med barna
;
halde auge med utviklinga
ikkje noko for auget
lite pen
ikkje tru sine eigne auge
vere svært overraska
ikkje vilje sjå for sine auge
ikkje vilje møte
kaste auga på
bli interessert i
investorane har kasta auga på Golsfjellet
;
han kasta auga sine på mediebransjen
kaste eit auge på
sjå snøgt og overflatisk på
han kasta eit auge på fotografiet
late att auga for
låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
late att auga for realitetane
lukke auga for
låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
;
late att auga for
lukke auga for problema
med opne auge
medviten om kva ein gjer
feil som er gjort med opne auge
;
gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
sjå noko i auga
vere budd på
;
innsjå
;
godta
sjå sanninga i auga
sjå nokon i auga
møte ein annans blikk utan dårleg samvit eller skam
ikkje tore å sjå folk i auga
springe i auga
vere lett å leggje merke til
sanninga sprang i auga på meg
;
det første som spring i auga, er …
ta til seg auga
flytte blikket bort frå (noko)
under fire auge
på tomannshand
;
toeine
ei samtale under fire auge
Artikkelside
bakspor
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rekkje av spor bak eller i motsett retning av den som har late dei etter seg
Døme
følgje baksporet til bjørnen
;
elgen vaktar baksporet sitt
i hestesport: startposisjon bak i feltet
Døme
trass bakspor klarte hesten å springe frå dei andre
Artikkelside
ærend
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
erendi, ørendi
Tyding og bruk
gjeremål, ombod, oppdrag (som ein blir send av andre
eller
sjølv går for å greie med)
Døme
kva ærend hadde han?
gjere, utføre eit ærend
;
eg går ikkje utan eg har ærend
bod(skap),
melding
Døme
ha (eit) ærend til
–
ha eit bod til; sikte til
;
han hadde eit ærend til meg i same stykket
tur for å utføre eit gjeremål, oppdrag
og liknande
Døme
gå, springe ærend for nokon
;
vere eit ærend i byen
;
gå (i) eins ærend
–
gå berre med eitt einskilt føremål
;
gå nokons ærend
–
òg overf: arbeide, verke for nokon (i løynd)
;
gjere seg ærend til byen
–
finne på noko så ein kan kome til byen
Artikkelside
valse
3
III
valsa
verb
Vis bøying
Opphav
av
vals
(
1
I)
Tyding og bruk
danse vals
gå, springe omkring
;
streife
Døme
valse rundt i berre underbuksa
i
uttrykk
Faste uttrykk
valse opp med
setje (nokon) på plass, ta grundig i skule
Artikkelside
uthaldande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som held ut lenge
;
seig
,
sterk
,
trottig
Døme
vere uthaldande til å arbeide, springe
vedvarande
Døme
ein uthaldande vind
uthaldeleg
Døme
stoda er ikkje uthaldande
Artikkelside
tvirenne
tvirenna
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
springe fort, ta kuten, galoppere
Døme
hesten tvirenner
Artikkelside
tull
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
tulle
(
3
III)
Tyding og bruk
kringgang
,
ring
(
1
I)
,
kvervel
Døme
gå, springe i tull
(spel til ein) slags stutt dans
;
stutt melodi
;
stutt song
krull
,
rull
;
karde
(
1
I)
Døme
hårtull
;
spinne tullar
bylt
,
bundel
Døme
filletull
;
kledetull
lite (gute)barn
;
pjokk
tulling
(
2
II)
;
tåpe
,
tosk
;
raring
;
bajas
Artikkelside
trilte
trilta
verb
Vis bøying
Opphav
av
trille
(
3
III)
Tyding og bruk
rulle
(
2
II)
,
trille
(
3
III)
springe
,
trippe
Døme
barnet trilta etter mora
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100