Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
124
oppslagsord
knebøyg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
øving i styrkelyft der ein bøyer knea og så pressar seg opp igjen til ståande stilling
Døme
ta ein djup knebøyg
Artikkelside
full kar
Tyding og bruk
fullfør
mann
;
Sjå:
kar
Døme
vere med for full kar
;
han var frisk igjen og full kar
Artikkelside
karens
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
karenˊs
Opphav
frå
latin
, av
carere
‘mangle’
Tyding og bruk
det å vere forutan, unnvere noko (i forkant av undersøking eller operasjon)
karenstid
Døme
ho fekk eitt års karens før ho fekk køyre igjen
brakk
(
1
I
, 1)
Døme
areal i karens
Artikkelside
kar
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
karl
;
jamfør
kall
(
1
I)
Tyding og bruk
mann
eller
eldre unggut
;
fyr
(
1
I)
;
mannfolk
Døme
ein vaksen kar
;
ein liten kar
;
spørje ein eldre kar
;
karar og kvinnfolk
som etterledd i ord som
arbeidskar
ungkar
rik, velståande mann
;
kakse
(
1
I)
som etterledd i ord som
storkar
handlekraftig, sterk og dyktig mann
Døme
dei syntest han var litt av ein kar
Faste uttrykk
det kostar å vere kar
det er dyrt å flotte seg
full kar
fullfør
mann
vere med for full kar
;
han var frisk igjen og full kar
vere kar for/om/til
vere i stand til
;
greie, makte
han prøvde det han var kar for
;
dei padla alt dei var kar om
;
han viste at han var kar til å stå i mot
Artikkelside
kjangs
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
chance
Tyding og bruk
det å lykkast
;
sjanse
(
1
I
, 1)
Døme
få kjangs hos damene
;
få kjangsen til å gjere det godt igjen
Artikkelside
gjengrodd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er grodd igjen
;
attgrodd
,
overgrodd
Døme
gjengrodde stiar
;
hagen er gjengrodd
Artikkelside
gjere
gjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
gera, gøra
Tyding og bruk
framkalle, få til
;
arbeide (til), lage, produsere, skape
Døme
gjere eit vers
;
stolar og bord er gjorde av tre
;
dei har gjort ein god jobb
;
det er godt gjort
;
øving gjer meister
;
gjere opp varme
;
gjere
ein tabbe
;
gjere
ein dårleg figur
;
gjere eit godt inntrykk
;
gjere
det godt
;
gjere
ende på noko
;
gjere seg opp ei meining om noko
;
desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar
;
ho ville gjere det sjølv
setje i verk
;
utføre, utrette
Døme
gjere
noko for nokon
;
gjere nokon ei teneste
;
gjere
godt arbeid
;
gjere
ei reise
;
gjere
eit forsøk
;
gjere leksene
;
gjere
opp rekneskapen
;
gjere
sitt beste
;
gjere
seg umak med noko
;
gjere
krav på noko
;
gjere
bruk av noko
;
kva skal ein
gjere
med det?
gjort er gjort
;
lettare sagt enn gjort
drive med
;
sysle med
Døme
ha mykje å
gjere
;
ikkje ha noko anna å gjere
;
kva gjer du for tida?
få til å bli
Døme
gjere det lettare for komande generasjonar
;
gjere
nokon glad
;
dette gjer godt
;
gjere
noko godt att
;
gjere
seg interessant
;
gjere
seg kjend med noko
;
gjere
alvor av noko
;
kjærleik gjer blind
;
gjere
reint
;
gjere
det slutt
;
gjere
nokon merksam på noko
;
gjere seg klar
;
gjere seg nytte av noko
bere seg åt
;
te seg
;
handle
Døme
gjere
nokon imot
;
gjere
vel imot nokon
;
det gjer du rett i
;
gjer som eg seier!
ha å seie
Døme
dette gjer ingen ting frå eller til
;
det gjer sitt
;
kva gjer vel det?
fare over, sjå ferdig
Døme
gjere
Paris på tre dagar
ha eller oppnå (av fart)
Døme
skipet gjer stor fart
med avføring som underforstått objekt:
skite
(
2
II)
Døme
gjere på seg
;
gjere i buksa
;
gjere seg ut
brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
Døme
sit du bra? Ja, det gjer eg
;
drikke gjer han støtt
;
snakke kan de gjere seinare
Faste uttrykk
få med noko/nokon å gjere
få skjenn eller straff av nokon
kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
gjer så vel
ver så god
gjer vel
brukt for å be om eller oppmode om noko
gjer vel å sende meg boka!
gjer vel og sit!
gjere av
plassere
dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg
;
kor har du gjort av pengane?
gjere det av med
øydeleggje
den sterke vinden har gjort det av med låven
drepe
han ville gjere det av med reven og henta rifla
gjere etter
herme, kopiere
ho lærde ved å sjå på og gjere etter
gjere greie for
klargjere, forklare
dette skal dei gjere greie for
gjere lite av seg
vere anonym
han har gjort lite av seg på Stortinget
gjere med barn
gjere gravid
gjere nokon noko
skade nokon
eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
gjere om
endre
gjere om vedtaket
;
gjere om lokala til kontor
gjere opp fisk
sløye
fisk
gjere opp for seg
betale det ein skylder
gjere opp med
få ende på eit (økonomisk) tvistemål
gjere opp med banken
hemne seg på
få tak i han, eg skal gjere opp med han!
forsone seg med
gjere opp med fortida
gjere seg noko
bli skadd eller plaga
har ho gjort seg noko?
gjere seg sjølv
vere lett
ingenting gjer seg sjølv
gjere seg til
skape seg
;
lage grimasar
dei tok til å smiske og gjere seg til
gjere seg
gjere betre eller venare
;
ta seg ut
;
setje ein spiss på
litt lauk i sausen gjer seg
;
det gjer seg med litt song
;
blomane gjer seg der i kroken
gjere som om
te seg som
;
låst
han gjorde som om han ikkje forstod
gjere store auge
sperre auga opp av undring
gjere åt
skade, tyne
lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
ha med noko/nokon å gjere
vere i hopehav med
;
halde på med
ha mykje med kvarandre å gjere
kome ved
;
angå
kva har dette med saka å gjere?
la seg gjere
vere mogleg
han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
mindre kan ikkje gjere det
det er nok
;
det greier seg
det var sylv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere
Artikkelside
jojoslanking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å gå ned i vekt for så å leggje på seg igjen
Artikkelside
ned på jorda
Tyding og bruk
til ei realistisk forståing av situasjonen
;
i ein nøktern tilstand
Døme
ho kom fort ned på jorda igjen etter valet
Artikkelside
jord
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
jǫrð
Tyding og bruk
i bunden form eintal: kloten som menneska bur på, planeten Tellus
Døme
her på jorda
;
jorda går rundt sola
;
satellitten går i ei bane 36 000 km frå jorda
i bunden form eintal:
jordoverflata
Døme
bøye seg til jorda
masse som utgjer jordskorpa, og som kan dyrkast
;
mold
Døme
bryte ny jord
;
dyrke jorda
;
god jord
;
få kornet i jorda
;
eige mykje jord
;
gje frå seg jorda
som etterledd i ord som
dyrkingsjord
matjord
lause avleiringar som vekstar kan leve i
Døme
kjøpe jord til potteplantene
som etterledd i ord som
blomsterjord
Faste uttrykk
alt mellom himmel og jord
alt mogleg
falle i god jord
bli godt motteken, verke godt
falle til jorda
mislykkast
alle forslaga hadde falle til jorda
gå under jorda
gøyme seg
;
gå i skjul
halde seg på jorda
vere jordnær
jamne med jorda
leggje (hus, byar) i ruinar
moder jord
jordkloten sett som opphavet til alt liv
ned på jorda
til ei realistisk forståing av situasjonen
;
i ein nøktern tilstand
ho kom fort ned på jorda igjen etter valet
stikke fingeren i jorda og lukte kvar ein er
finne ut kva stode ein er i, og handle etter det
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 13
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100