Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 30292 oppslagsord

rutebåt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

båt som går i rute (1)
Artikkelside

rutebil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

buss som går i rute (1);
Artikkelside

rute 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin rupta (via) ‘rydda (veg)'

Tyding og bruk

  1. fastsett veg (som person eller transportmiddel skal følgje til visse tider)
    Døme
    • SAS flyg ruta Oslo–New York;
    • leggje opp ruta for ferieturen

Faste uttrykk

  • halde ruta
  • i rute
    • fram og tilbake mellom to stader til visse tider
      • bussen går i rute mellom Oslo og Hønefoss
    • som kjem (eller går) til fastsett tid
      • ferja er i rute
    • på eit visst steg i ein prosess i rett tid
      • arbeidet er i rute
Artikkelside

rusting 2

substantiv hokjønn

Opphav

av ruste (2

Tyding og bruk

  1. det å førebu seg eller utstyre med
  2. det å væpne
Artikkelside

russifisere

russifisera

verb

Opphav

jamfør russisk (2 og -fisere

Tyding og bruk

gjere russisk;
påverke i russisk lei
Artikkelside

russehandel

substantiv hankjønn

Opphav

av russ (2

Tyding og bruk

om eldre forhold: handel med pomorane i Finnmark
Artikkelside

russ 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå latin depositurus ‘som skal leggje av (horna)’, av deponere

Tyding og bruk

  1. avgangselev ved vidaregåande skule (som feirar i vårmånadene)
    Døme
    • to glade russ som dansa nedover gata
  2. i bunden form eintal: alle russ i eit kull (i eit område, på ein skule)
    Døme
    • landstreffet for russen
  3. om eldre forhold: avgangselev ved gymnas (1), handelsgymnas eller realskule
  4. om eldre forhold: student i første året etter studenteksamen
Artikkelside

russ 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: russarar, det russiske folket
Døme
  • dei leverte fisk til russen
Artikkelside

rusken

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om vêr: ruskete (1), utriveleg
    Døme
    • ein lang og rusken vinter
  2. i dårleg form;
    uvel, kvalm
    Døme
    • kjenne seg rusken
  3. ustelt, sjuskete
    Døme
    • vere rusken på håret
Artikkelside

rushtrafikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

trafikk i rushtida
Døme
  • stå i kø i rushtrafikken
Artikkelside
Side 6 av 3030