Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 65 oppslagsord

vilkårssubjunksjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i grammatikk: subjunksjon som innleier ei vilkårssetning
Døme
  • dersom er ein vilkårssubjunksjon

vilkårsdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

straff som må sonast berre dersom den dømde gjer nye brotsverk i prøvetida

vedde

vedda

verb

Opphav

norrønt veðja; av vedd

Tyding og bruk

gjere veddemål;
Døme
  • vedde med ein om noko;
  • vedde (100 kr) på at ein har rett

Faste uttrykk

  • vedde ti mot ein
    seie seg villig til å betale motparten til dømes ti kroner dersom ein tek feil, mot å få ei krone dersom ein har rett

vartpengar

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk wart(e)geld ‘ventepengar’

Tyding og bruk

godtgjersle til offentleg tenestemann for ventetid mellom to stillingar;
godtgjersle som medlem i Statens pensjonskasse får under visse vilkår, til dømes dersom stillinga hans/hennar blir inndregen før han/ho har nådd pensjonsalderen;

utan

preposisjon

Opphav

norrønt útan; av ut

Tyding og bruk

  1. inn frå, innover frå
    Døme
    • utan havet, tunet;
    • utan med strandainnover stranda
  2. på utsida av
    Døme
    • utan døra
    • særleg som adverb:
      • både innan og utan
  3. ikkje (utstyrt) med, fri for, skild frå
    Døme
    • gå utan hatt;
    • utan mat og pengar;
    • greie seg godt utan (briller, følgje);
    • dei reiste utan han;
    • slå seg utan å gråte;
    • han slo seg utan at han gret;
    • det gjekk, men ikkje utan slit
  4. bortsett frå, utanom
    Døme
    • alle var der utan (m)eg;
    • ho bad alle utan meg;
    • eg reiser ikkje utan at du blir med
  5. som subjunksjon: utan at, ikkje slik at
    Døme
    • han var her utan eg visste det
  6. som subjunksjon: utan at, dersom ikkje
    Døme
    • eg reiser ikkje utan du blir med

Faste uttrykk

  • utan tvil
    tvillaust
  • utan vidare
    beinfram, rett og slett, som ein sjølvsagd ting

ulempevederlag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vederlag som ein grunneigar får dersom han har særleg ulempe av verksemd som blir driven på granneeigedomen

tilleggsskatt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sum som ein må betale attåt vanleg skatt dersom ein har gjeve ufullstendige eller urette opplysningar

tilfelle

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tilfelli; jamfør tilfall

Tyding og bruk

  1. situasjon, tilhøve som oppstår eller kan tenkjast å oppstå;
    Døme
    • det finst tilfelle i livet da ein berre har seg sjølv å stole på;
    • i slike tilfelle er det godt å ha vener;
    • det motsette synte seg å vere tilfelletå vere det røynlege, faktiske tilhøvet;
    • eit tenkt tilfelle;
    • i tilfelle (av) brann;
    • i tilfelle tek eg toget
  2. (situasjon som resultat av) slump, treff
    Døme
    • ho oppdaga brannen ved eit (reint) tilfelle
  3. (einskild)tilstand, (einskild)fenomen, (einskild)tilhøve
    Døme
    • ulykkestilfelle;
    • eit konkret tilfelle;
    • eitt tilfelle av tusen;
    • tilfellet Kings Bay, Hamsun
    • (einskild) førekomst av sjukdom, skavank og liknande
      • krefttilfelle;
      • sjukdomstilfelle;
      • eit tilfelle av tuberkulose

Faste uttrykk

  • i alle tilfelle
    i alle fall, i alle høve
  • i påkomande tilfelle
    om det skulle bli aktuelt
  • i tilfelle
    i så fall; dersom noko er slik el. slik

predikativ 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

utt òg predi(k)ˊkativ

Opphav

latin praedicativus

Tyding og bruk

i grammatikk: setningsledd som gjev ein karakteristikk av eit subjekt eller objekt med hjelp av eit verb som er usjølvstendig eller har (meir eller mindre) avbleikt tyding
Døme
  • subjektspredikativ;
  • objektspredikativ;
  • i «huset er stort» er «stort» eit fast predikativeit predikativ med så fast tilknyting at utsegna lett blir ugrammatisk og meininga mykje endra dersom ein fjernar det;
  • i «han vart med på dugnaden uspurd» er «uspurd» eit fritt predikativeit predikativ som er lausare knytt til utsegna, og som kan stå på fleire stader i setninga enn eit fast predikativ; før oftast kalla: adverbial apposisjon

gjelde 1

gjelda

verb

Opphav

norrønt gjalda ‘betale’; samanheng med gjeld (1

Tyding og bruk

  1. sjeldan: betale, gje vederlag, bøte, yte
    Døme
    • gjelde igjengjengjelde
  2. ha verdi (som det og det);
    bli halden (for), gå (for)
    Døme
    • 100 kr gjeld lite i dag;
    • kvitteringa gjeld som garanti;
    • han gjeld for å vere sterk
    • i presens partisipp:
  3. vere gyldig, lovleg, offisiell;
    telje (med), bli rekna med;
    stå ved lag;
    vere gjengs
    Døme
    • billetten gjeld i to veker;
    • utsegna gjeld ikkje absolutt;
    • det same gjeld ...det same er tilfellet med ...;
    • dette gjeld(st) ikkjeer ikkje tillate etter reglane, el. blir ikkje rekna med
      • etter gjeldande lov, rettskriving;
      • det gjeldande synet i dag er ...
  4. dreie seg om, vedkome, spørjast om
    Døme
    • det gjeld (om) livetstår om;
    • alt som gjeld saka;
    • saka gjeld nokre skattespørsmål;
    • når det gjeld midlane, så er dei ordna;
    • ho tek eit tak dersom (el. når) det gjelddersom, når det knip, er alvor;
    • no gjeld det!no må ein skjerpe seg e l
    • vere naudsynt, krevjast
      • her gjeld det (om) å vere lur

Faste uttrykk

  • gjere seg gjeldande
    hevde seg, bli lagd merke til