Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
80
oppslagsord
liggje nede
Tyding og bruk
ikkje vere i gang
;
Sjå:
nede
Døme
foreininga ligg nede for tida
Artikkelside
hurrarop
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å rope
hurra
(
2
II)
Døme
dei høyrde hurrarop og hornmusikk nede frå vegen
Artikkelside
høg
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hár
,
av
mellomnorsk
høg
;
påverknad frå
austnordisk
Tyding og bruk
som strekkjer seg langt oppover (i vertikal retning)
;
som har stor
høgd
(1)
Døme
eit høgt hus
;
høge bølgjer
;
ho er ca. 1,70 m høg
;
han er høgare enn broren
;
verdas høgaste fjell
brukt som adverb
hoppe høgt i vêret
som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett
eller
rekna frå eit visst nivå)
Døme
eit høgt punkt
brukt som
adverb
sveve høgt til vêrs
;
sola står høgt på himmelen
;
kor høgt ligg vatnet?
høgt oppe på veggen
;
stå høgt på prioriteringslista
som ligg langt oppe på ein tenkt eller eksisterande skala
;
som kan teljast eller nemnast med stort tal
Døme
høge prisar
;
nå ein høg alder
;
ha høg feber
;
stille høge krav
;
ha høg kvalitet
;
selje til høgaste pris
;
eit høgt tal
brukt som adverb
ein høgt utvikla teknikk
;
stå høgt hos nokon
;
elske nokon høgt
om lyd: som ligg langt oppe på toneskalaen
;
lys
(
2
II
, 4)
Døme
ein høg tone
om lyd: sterk, kraftig
Døme
høg musikk
;
lese med høg røyst
brukt som adverb
lese høgt
;
tal høgare!
med rang eller posisjon over andre
Døme
vere høg på det
;
ha høg rang
;
få eit høgt verv i ein organisasjon
;
ha høgare interesser
rusa av narkotisk stoff, særleg hallusinogen
Døme
vere høg på hasj
Faste uttrykk
gå nokon/noko ein høg gang
kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang
;
skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
ha høge skuldrer
vere overspent og stressa
ha høge tankar om noko/nokon
tru godt om og ha store forventingar til noko eller nokon
høg og låg
folk frå forskjellige sosiale lag
eit samfunn med kort avstand mellom høg og låg
høg og mørk
høgvaksen og mørkhåra
ein høg og mørk kjekkas
sjølvsikker og pågåande
det er lett å vere høg og mørk når ein sit i opposisjon
høg på pæra
overlegen, sjølvsikker
høgare makter
guddomlege, overjordiske makter
høgare utdanning
utdanning utover vidaregåande skule
høgt og lågt
overalt
ho leita høgt og lågt etter boka
høgt oppe og langt nede
med skiftande sinnsstemning
høgt på strå
med høg sosial stilling
høgt spel
spel med stor innsats
;
dristig spel
høgt under taket
med stor avstand frå golv til tak
det er høgt under taket i matsalen
prega av toleranse
i dette miljøet er det høgt under taket
i høg grad
på alle måtar
gjendikting er dikting i høg grad
ikkje vere høg i hatten
kjenne seg underlegen, vere redd
på høg tid
på tide
;
i siste liten
setje noko/nokon høgt
setje pris på noko eller nokon
;
verdsetje
dette er verdiar som han set svært høgt
;
ho sette mor og far høgt
setje seg på sin høge hest
te seg på ein overlegen, hoven måte
Artikkelside
heil
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
heill
Tyding og bruk
ikkje sund
;
uskadd, i stand
Døme
buksa er heil
;
egget er like heilt
;
vindauga er heile
av same materialet
;
ublanda, usamansett
Døme
heil ull
i full storleik
;
udelt, uredusert, fullstendig
Døme
eit heilt brød
;
heile året
;
i heile dag
;
heile verda
;
elevar frå heile byen
;
få heile arven
;
eg har vondt i heile kroppen
;
han har det heile og fulle ansvaret for krisa
brukt som
substantiv
to halve er ein heil
svær, stor, dugeleg
Døme
ei heil mengd
;
heile flokkar med elg
ikkje mindre enn
Døme
heimturen tok heile 15 timar
brukt som
adverb
: fullt ut, fullstendig, aldeles
Døme
det er heilt sikkert
;
eg er heilt utsliten
;
dette er heilt etter min smak
;
temperaturen var heilt nede i –39 °C
Faste uttrykk
det heile
alt i hop
ha overoppsyn med det heile
ein heil del
nokså mykje eller mange
fullt og heilt
fullstendig, aldeles
;
fullt ut
stille seg fullt og heilt bak leiaren
heil ved
massivt tre
ei list av heil ved
heilstøypt
(2)
,
solid
(5)
slike folk er heil ved
heil vegg
vegg utan dør eller vindauge
heile greia
alt i hop
eg vart trøytt av heile greia
heile tal
tal som ikkje er brøkar
heile tida
støtt og stadig
;
alltid
heilt gjennom
fullt ut
,
fullt og heilt
han var heilt gjennom lygnaktig
heilt ut
fullt ut
,
fullt og heilt
teateret er heilt ut finansiert av staten
i det heile teke
på mange måtar
;
stort sett
;
i det store og heile
eg er i det heile teke litt forundra over denne avgjerda
i nektande uttrykk: på nokon måte
eg angrar ikkje i det heile teke
i det store og heile
alt i alt, stort sett, jamt over
Artikkelside
kvile
3
III
kvila
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvíla
Tyding og bruk
stogge, vere i ro
;
ta rast, pause
;
slappe av
Døme
set deg og kvil
;
dei er veldig gode til å kvile
;
han har kvilt på sofaen
vere ute av bruk
;
liggje nede
Døme
arbeidet kviler
;
hendene kviler i fanget
;
jorda kviler
;
våpena kviler i høgtida
liggje eller stø seg på
Døme
kvile hovudet i hendene
;
kvile støtt mot underlaget
;
la blikket kvile på noko
liggje i grava
Døme
her kviler …
;
kvil i fred
gje kvile
Døme
kvile auga
;
kvile føtene
liggje tungt på ein
;
vere avhengig av
Døme
om vi greier det, kviler på deg
;
ansvaret kviler på kommunen
om planter: vere i ein
kvileperiode
(2)
Faste uttrykk
kvile middag
ta ein blund etter middagen
;
sove middagslur
kvile på laurbæra
ta det med ro etter å ha gjort gode prestasjonar
kvile på årene
slutte å ro utan å ta inne årene
ta det med ro
verksemda kviler aldri på årene
kvile seg
ta seg ein kvil
;
slappe av
kvile ut
bli utkvilt
kvile ut etter arbeidet
på staden kvil!
brukt som kommandorop i militæret
stå på staden kvil
ikkje kome vidare i arbeid, utvikling eller liknande
Artikkelside
hydrofon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
-fon
(
1
I)
Tyding og bruk
lytteapparat
til å fange opp lydbølgjer nede i vatn med
Artikkelside
hestesko
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
U-forma beslag til å ha under hoven på hest
Døme
smi hestesko
noko som liknar ein
hestesko
(1)
,
til dømes
halvring som unnarennet i ein hoppbakke endar i
Døme
hopparen svinga nede i hesteskoen
Artikkelside
has
substantiv
ubøyeleg
Opphav
av
dansk
hasse
‘halde nede’
Faste uttrykk
få has på
få bukt med
;
vinne over
ho fekk has på motstandaren
Artikkelside
handel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
verksemd som går ut på å kjøpe varer for atter å selje dei med tanke på økonomisk vinst
;
vareomsetjing
Døme
drive handel
;
handelen i landet låg nede
som etterledd i ord som
grensehandel
utanrikshandel
avtale eller semje om kjøp
eller
sal
;
forretning
(3)
Døme
gjere ein god handel
;
avslutte handelen
brukt som etterledd i samansetningar:
butikk
,
forretning
(4)
i ord som
bokhandel
daglegvarehandel
landhandel
Faste uttrykk
handel og vandel
dagleg virke
i handelen
på marknaden
bøkene kjem i handelen i november
vere på handel
vere ute og handle
ho hadde vore på handel i byen
(stadig) skifte eigar
;
vere til sals
garden var på handel ei tid
Artikkelside
gardkone
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvinne som bur og arbeider på (eigen)
gard
(1)
;
gardkjerring
Døme
eit liv som gardkone
;
ho vart gardkone nede i bygda
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100