Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 517 oppslagsord

ramle

ramla

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. larme, bråke (med ein kraftig og hol, døyvd lyd)
    Døme
    • kjerra ramla på brusteinane
  2. Døme
    • ramle ned trappa;
    • ramle av stolen;
    • steinen ramla ut i vegbana;
    • sjøbua hadde ramla saman
  3. kome brått og uventa eller planlaust
    Døme
    • spørsmålet ramla ut av meg

Faste uttrykk

  • tomme tønner ramlar mest
    dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta

rapp 6

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

brukt for å gje att lyd frå and eller gås

ralle 1

ralla

verb

Opphav

dansk; jamfør ralle (2

Tyding og bruk

gje frå seg ein gurglande eller surklande lyd (når ein pustar)
Døme
  • han seig saman og ralla
  • brukt som adjektiv:
    • ein rallande dødslyd

brake laus/laust

Tyding og bruk

Sjå: brake, laus
  1. ta til med dundrande lyd
    Døme
    • applausen braka laus/laust;
    • uvêret braka laus/laust
  2. ta til med futt og fart
    Døme
    • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad

poddkast, podkast

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk podcast

Tyding og bruk

lyd- eller videofil med program som ein kan strøyme eller laste ned frå internett og spele av på smarttelefon, nettbrett eller liknande

pling 2

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

brukt for å gje att ein spinkel, klemtande lyd
Døme
  • pling, lét det frå dørklokka

plaske

plaska

verb

Tyding og bruk

  1. om vatn eller anna væske: slå mot noko så det sprutar og lagar lyd
    Døme
    • regnet plaska ned
  2. vere i rørsle i vatn så det sprutar og lagar lyd
    Døme
    • barna plaska i vatnet

plask 2

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

brukt for å gje att plaskande lyd
Døme
  • det sa plask da steinen råka vatnet

plumpe

plumpa

verb

Tyding og bruk

falle eller tråkke i vatn, gjørme eller liknande med ein dump lyd
Døme
  • ungen plumpa i sølevatnet

Faste uttrykk

  • plumpe uti
    seie noko dumt;
    dumme seg ut
  • plumpe ut
    • seie noko uforvarande;
      forsnakke seg
      • ho plumpa ut med sanninga
    • om ytring: bli sagt på ein uoverlagt eller klossete måte
      • han skulle ikkje sagt det, men det berre plumpa ut av han

poff 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lyd av eit (svakt) smell;
jamfør poff (2
Døme
  • med eit poff fauk ho av garde