Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 76 oppslagsord

havari

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk avarie, av italiensk avaria; truleg opphavleg arabisk awarija ‘skadde varer’, av awar ‘skade’

Tyding og bruk

  1. skade på sjø- eller luftfartøy eller lasta deira;
    Døme
    • skuta leid totalt havari
  2. større skade på køyretøy, maskin og liknande
    Døme
    • motoren fekk havari, og bilen hamna i grøfta
  3. i overført tyding: samanbrot;
    Døme
    • eit politisk havari;
    • selskapet hadde totalt økonomisk havari

fysisk

adjektiv

Opphav

av gresk physikos; jamfør fysikk

Tyding og bruk

  1. som gjeld fysikk (1)
    Døme
    • fysisk laboratorium;
    • fysiske forsøk
  2. som gjeld eller samsvarer med naturen og naturlovene
    Døme
    • fysiske lover;
    • fysiske forhold avgjer plantevoksteren
  3. som kan oppfattast med sansane
    Døme
    • vere fysisk til stades;
    • møte ei fysisk hindring;
    • fysiske omgjevnader;
    • føretrekkje fysiske møte framfor digitale
  4. som gjeld menneskekroppen og kroppsfunksjonane;
    Døme
    • fysisk avstand;
    • fysisk nærleik;
    • ha god fysisk helse;
    • fysiske og psykiske påkjenningar;
    • vere i god fysisk form;
    • bruke fysisk makt;
    • ha glede av fysisk aktivitet;
    • flatlus spreier seg gjennom nær fysisk kontakt
    • brukt som adverb
      • kome saman fysisk;
      • arbeidet er fysisk krevjande

Faste uttrykk

  • fysisk arbeid
    kroppsarbeid
    • var det hardt fysisk arbeid som sleit henne ut?
  • fysisk fostring
    trening, oppbygging av kroppen
    • mange foreldre passar på at ungane deira får fysisk fostring
  • fysisk geografi
    lære om form på og utvikling av landjorda eller om naturtilhøve på jorda i det heile
  • fysisk person
    i jus: person i vanleg forstand;
    til skilnad frå juridisk person
  • fysisk umogleg
    imot naturlovene;
    plent uråd
    • det er fysisk umogleg å gå bakover i tid og endre på det som har skjedd

gudgjeven

adjektiv

Tyding og bruk

gjeven av Gud;
Døme
  • gudgjevne normer og påbod;
  • deira gudgjevne rett til fridom;
  • ei gudgjeven evne

genealogi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk genea ‘slekt’; jamfør -logi

Tyding og bruk

lære om ætter og avstamminga deira;

auge 1, auga

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt auga

Tyding og bruk

  1. sanseorgan for syn, særleg brukt om den fremre, synlege delen
    Døme
    • to øyre og to auge;
    • ha vondt i auga;
    • opne auga;
    • halde seg for auga;
    • ha blå eller brune auge;
    • ha tårer i auga
  2. synsevne, synssans
    Døme
    • ha gode, dårlege auge
  3. uttrykk i auga;
    Døme
    • ha kvasse auge;
    • eit lurt glimt i auga;
    • ei gammal dame med milde auge
  4. Døme
    • så langt auget rekk;
    • ikkje få auga frå;
    • auga deira møttest
  5. oppfatning, synsmåte
    Døme
    • vere viktig i eigne auge;
    • sjå saka med norske auge;
    • ho er ein helt i mine auge;
    • sjå ei sak med nye auge
  6. merke eller flekk som liknar eit auge (1, 1); jamfør smørauge
    Døme
    • auga på ei potet;
    • terningen viste seks auge
  7. opning (2), hol; jamfør nålauge
    Døme
    • auget på ei nål;
    • auget i orkanen

Faste uttrykk

  • auge for auge, tann for tann
    (etter 2. Mos 21,24) hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
  • blått auge
    blåmerke (av bløding under huda) rundt auga
  • det vonde auget
    blikk som seiest ha kraft til å skade menneske eller dyr
    • bli råka av det vonde auget
  • falle i auga
    vere påfallande
  • få auga opp for
    bli medviten om
  • få auge på
    oppdage, sjå
  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • ha auga med seg
    følgje nøye med;
    vere årvak
  • ha auge for
    ha sans for;
    ha merksemda retta mot
  • ha eit godt auge til
    ha positive kjensler for;
    like (nokon) svært godt
  • ha noko for auge
    ha planar om;
    ha som formål;
    vere medviten om
    • berre ha eitt mål for auge;
    • ha bumiljøet for auge
  • halde auge med
    passe på;
    følgje med på;
    sjå etter
    • halde auge med barna;
    • halde auge med utviklinga
  • ikkje noko for auget
    lite pen
  • ikkje tru sine eigne auge
    vere svært overraska
  • ikkje vilje sjå for sine auge
    ikkje vilje møte
  • kaste auga på
    bli interessert i
    • investorane har kasta auga på Golsfjellet;
    • han kasta auga sine på mediebransjen
  • kaste eit auge på
    sjå snøgt og overflatisk på
    • han kasta eit auge på fotografiet
  • late att auga for
    låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
    • late att auga for realitetane
  • lukke auga for
    låst som ein ikkje ser eller ansar (noko);
    late att auga for
    • lukke auga for problema
  • med opne auge
    medviten om kva ein gjer
    • feil som er gjort med opne auge;
    • gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
  • sjå noko i auga
    vere budd på;
    innsjå;
    godta
    • sjå sanninga i auga
  • sjå nokon i auga
    møte ein annans blikk utan dårleg samvit eller skam
    • ikkje tore å sjå folk i auga
  • springe i auga
    vere lett å leggje merke til
    • sanninga sprang i auga på meg;
    • det første som spring i auga, er …
  • ta til seg auga
    flytte blikket bort frå (noko)
  • under fire auge
    på tomannshand;
    toeine
    • ei samtale under fire auge

franko-

prefiks

Opphav

av mellomalderlatin Francus ‘frankar’

Tyding og bruk

førsteledd i ord som gjeld frankarane og landet deira, og ord som gjeld franskmenn og Frankrike

særkull

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kull av heilsøsken i høve til halvsyskena deira

barselavdeling

substantiv hokjønn

Opphav

av barsel

Tyding og bruk

sjukehusavdeling for kvinner som har fødd, og dei nyfødde barna deira

andrespråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. eitkvart språk ein lærer i tillegg til morsmålet;
    til skilnad frå førstespråk
    Døme
    • å ha norsk som andrespråk
  2. nemning for det språket ein person eller ei gruppe snakkar nest best
    Døme
    • andrespråket deira er engelsk

foreldregenerasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

generasjon av foreldre sett i høve til barna deira