Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 337 oppslagsord

marknad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mark(n)aðr, gjennom gammalfransk; frå latin mercatus ‘handel, marknad’

Tyding og bruk

  1. stad der ei viss vare blir omsett;
    (årleg) stemne for kjøp og sal;
    større butikk med mange slags varer
    Døme
    • reise til marknaden for å selje varene
  2. samla tilbod av og etterspørsel etter ei viss vare eller teneste
    Døme
    • Noreg er ein god marknad for finsk møbelindustri;
    • produktet kom på marknaden i fjor;
    • verksemda er leiande på marknaden;
    • marknaden er snart metta
  3. gruppe som blir rekna som mogleg kjøpar av ei vare;
    Døme
    • ungdomen er ein viktig marknad for moteindustrien
  4. basarliknande tilstelling

Faste uttrykk

  • den frie marknaden
    marknad med fri konkurranse og fri prissetjing
  • kjøpars marknad
    det at tilbodet er større enn etterspurnaden
  • seljars marknad
    det at etterspurnaden er større enn tilbodet

myndigalder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

alder da ein blir myndig (1);
Døme
  • i 1979 vart myndigalderen i Noreg sett ned til 18 år

myndig

adjektiv

Opphav

av lågtysk mundich, opphavleg ‘som har makt’; av gammalhøgtysk munt ‘vern’

Tyding og bruk

  1. som har nådd vaksen alder (i Noreg 18 år), og som kan gjere avtaler og rå over eigne midlar utan medverknad av verje (1, 1);
    til sklinad frå mindreårig og umyndig
    Døme
    • nå myndig alder;
    • ho blir myndig neste år
  2. som vitnar om makt og autoritet;
    Døme
    • tale i ein myndig tone;
    • gripe inn med myndig hand;
    • ein myndig leiar
    • brukt som adverb:
      • ho opptredde alltid myndig og bestemd

nordlending

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person frå Nordland;
    til skilnad frå tromsværing og finnmarking
  2. person frå Nord-Noreg

nordanfor, nordafor

preposisjon

Tyding og bruk

  1. på nordsida av;
    nord for
    Døme
    • turterrenget ligg nordanfor byen
  2. brukt som adverb: på ein stad lenger nord;
    nord for Dovre;
    i Nord-Noreg

nordanfjelsk, nordafjelsk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld folk og tilhøve nordanfjells
Døme
  • det nordanfjelske Noreg

Nordkalotten

eigennamn

Tyding og bruk

samnemning for dei delane av Noreg, Sverige og Finland som ligg nord for polarsirkelen

Norden

eigennamn

Opphav

truleg frå tysk eller lågtysk; samanheng med norda

Tyding og bruk

samnemning på Danmark, Finland, Færøyane, Island, Noreg og Sverige
Døme
  • arbeide for eit atomfritt Norden

nordlandshest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hest av norsk rase som stammar frå Nord-Noreg;

nordlandsjekt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

jekt som tidlegare førte tørrfisk og andre varer frå Nord-Noreg til Bergen