Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 285 oppslagsord

mistru 1

substantiv hokjønn

Opphav

av mis-

Tyding og bruk

Døme
  • ha mistru til nokon;
  • eg fekk mistru til dei etter kvart som saka utvikla seg

inntektsoverføring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

overføring av inntekt, særleg frå staten til til dømes ei næring eller ein kommune
Døme
  • norske kommunar får store inntektsoverføringar frå staten kvart år

enkelt

adjektiv

Opphav

frå lågtysk form av enkel

Tyding og bruk

  1. som er i eitt eksemplar eller skjer éin gong;
    som ikkje er samansett;
    Døme
    • enkelt vegg;
    • eit enkelt tilfelle;
    • den enkelte borgar
  2. i ubunden form fleirtal: nokre, einskilde, somme
    Døme
    • i enkelte saker
    • brukt som substantiv
      • enkelte meiner det

Faste uttrykk

  • den enkelte
    kvart enkelt menneske;
    enkelindivid
    • samfunnet og den enkelte
  • kvar enkelt
    kvart enkelt menneske;
    kvar og ein
    • kvar enkelt får avgjere det

kule 1

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk Kugel

Tyding og bruk

  1. geometrisk lekam der kvart punkt på overflata har same avstanden frå midtpunktet i lekamen
  2. stor eller liten, hol eller massiv lekam som liknar ei kule (1, 1)
  3. Døme
    • kulene peip rundt øyra;
    • bli råka av ei kule
  4. Døme
    • bli norsk meister i kule

Faste uttrykk

  • gå/kome som ei kule
    røre seg i stor fart
    • ho kom som ei kule på oppløpet;
    • den nye bilen går som ei kule
  • sitje som ei kule
    fungere perfekt
    • sluttpoenget sat som ei kule

krype

krypa

verb

Opphav

norrønt krjúpa

Tyding og bruk

  1. om dyr: flytte seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
    Døme
    • ormen kraup bortover
  2. om menneske: flytte seg på ein måte som minner om å krype (1);
    røre seg på alle fire;
    Døme
    • krype på alle fire;
    • krype gjennom vindauget;
    • ho er alt kropen i seng
  3. røre seg tungt og seint
    Døme
    • bilen kraup opp bakken;
    • temperaturen har krope oppover dei siste dagane
  4. om plante: vekse langsetter marka og samstundes slå rot
  5. dra seg saman;
    Døme
    • plagget kraup i vask;
    • krype saman i redsle
  6. te seg audmjukt;
    Døme
    • krype for sjefen
  7. ha ei ekkel kjensle;
    Døme
    • kjenne kor det kryp oppetter ryggen

Faste uttrykk

  • alt som kan krype og gå
    alle folk
    • alt som kunne krype og gå, var møtt fram
  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
  • ein må lære å krype før ein kan gå
    ein må lære det mest grunnleggjande først
  • krype til krossen
    • audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    • søkje hjelp som ein før har avvist

lasarett

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå italiensk samanblanding av dei bibelske namna Lasarus og Nasaret, som var knytte til kvart sitt sjukehus i Venezia

Tyding og bruk

mellombels sjukehus under ekstraordinære tilhøve;

meirverd

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. verdiauke ei vare får på kvart ledd frå produsent til forbrukar;
  2. i marxistisk teori: skilnad mellom verdien som blir skapt gjennom arbeid og løna arbeidaren får for arbeidet;

meirverdi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. verdiauke ei vare får på kvart ledd frå produsent til forbrukar;
  2. i marxistisk teori: skilnad mellom verdien som blir skapt gjennom arbeid og løna arbeidaren får for arbeidet;

honnør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin honor ‘ære’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det skal du ha honnør for
  2. militær helsing, særleg retta mot overodna eller kongeleg person
    Døme
    • bli gravlagd med militær honnør
  3. Døme
    • to vaksne, to barn og ein honnør, takk!
  4. i bridge: kvart av dei fem høgaste korta i kvar farge

Faste uttrykk

  • gjere honnør
    om militæravdeling: stå oppstilt til parade og presentere gevær;
    om einskildperson: føre handa til lua

homonym 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk homo- og onyma ‘namn’; av homonym (2

Tyding og bruk

kvart av to eller fleire ord med ulikt opphav og ulik tyding som blir skrivne eller uttala likt;
samnemning for homofon (1 og homograf